Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Mosebok 2 Bible Online

Første Mosebok 2 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Mosebok 2

¹ Slik ble himmelen og jorden med hele deres hær fullført.

² På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort.

³ Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.

⁴Dette er historien[6] om himmelen og jorden, da de ble skapt, på den dag[7] da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

⁵ Det var før det fantes noen busk på marken over hele jorden, og før det hadde grodd fram noen plante på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden.

⁶Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

⁷ Herren Gud formet mennesket[8] av jordens støv[9], og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.

⁸ Herren Gud plantet en hage mot øst i Eden, og der satte Han Adam[10] som Han hadde formet.

⁹ Herren Gud lot hvert tre som er en lyst å se på og godt å spise av, vokse opp fra jorden. Livets tre sto midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.

¹⁰Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer.

¹¹Navnet på den første er Pisjon. Det er den som omgir hele Havilalandet, der det er gull.

¹² Og gullet i det landet er godt[11]. Der er det også bdellium og onykssteiner.

¹³Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj[12].

¹⁴Navnet på den tredje elven er Hiddekel[13]. Det er den som renner øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat[14].

¹⁵Så tok Herren Gud Adam og satte ham i Edens hage så han kunne dyrke den og ta vare på den.

¹⁶Herren Gud bød Adam og sa: «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,

¹⁷ men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise. For på den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.»

¹⁸ Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som passer til ham, vil Jeg gjøre for ham.»

¹⁹ Av jorden hadde Gud formet hvert dyr på marken og hver fugl i luften. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og det Adam kalte hver levende skapning, ble navnet den fikk.

²⁰Adam ga navn til alt feet, til fuglene i luften og hvert villdyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som passet til ham.

²¹ Herren Gud lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov. Da tok Han ett av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt i stedet.

²² Av det ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra Adam, dannet Han en kvinne, og Han førte henne til Adam.

²³ Da sa Adam: «Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne[15], siden hun ble tatt av mannen.»

²⁴ Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til[16] sin kone[17], og de skal være én kropp.

²⁵ Begge var nakne, både Adam[18] og hans kone, men de skammet seg ikke.