Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Mosebok 21 Bible Online

Første Mosebok 21 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Mosebok 21

¹ Herren så til Sara, slik Han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara slik Han hadde sagt.

² Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn da han var gammel, på den fastsatte tiden Gud hadde sagt til ham.

³ Sønnen som ble født ham, han som Sara hadde født, ga Abraham navnet Isak.

⁴ Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

⁵ Abraham var 100 år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.

⁶ Sara sa: «Gud har gitt meg latter, og enhver som hører dette, kommer til å le sammen med[103] meg.»

⁷ Hun sa også: «Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara kom til å amme barn? For jeg har født ham en sønn da han var gammel.»

⁸Barnet vokste og ble avvent, og Abraham stelte i stand en stor fest den dagen Isak ble avvent.

⁹ Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet.

¹⁰ Derfor sa hun til Abraham: «Kast ut denne slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»

¹¹ Abraham ble svært ulykkelig over dette for sin sønns skyld.

¹² Men Gud sa til Abraham: «Vær ikke ulykkelig for guttens skyld eller for din slavekvinnes skyld. I alt Sara har sagt deg, skal du lyde hennes røst. For i Isak skal din slekt[104] bli kalt.

¹³ Men også av slavekvinnens sønn vil Jeg gjøre et folk, for han er din sønn.»

¹⁴ Neste morgen sto Abraham tidlig opp. Han tok brød og en skinnsekk med vann, ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Slik sendte han henne bort sammen med gutten. Da dro hun bort og vandret omkring i ødemarken ved Be’er-Sjeba.

¹⁵Vannet i skinnsekken ble brukt opp, og hun la gutten under en av buskene.

¹⁶Så gikk hun og satte seg rett overfor ham, på et bueskudds avstand. For hun sa: «Jeg holder ikke ut å se gutten dø.» Hun satt rett overfor ham og gråt høylytt.

¹⁷ Gud hørte guttens stemme. Da ropte Guds engel til Hagar fra Himmelen og sa til henne: «Hva er det som plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst, der han er.

¹⁸ Stå opp, reis gutten opp og hold ham med hånden din, for Jeg skal gjøre ham til et stort folk.»

¹⁹ Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en vannkilde. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.

²⁰ Gud var med gutten. Han vokste og bodde i ødemarken og ble bueskytter.

²¹Han bodde i Paranørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

²² Det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, øverstkommanderende for hæren hans, talte til Abraham og sa: «Gud er med deg i alt det du gjør.

²³ Så sverg for meg nå ved Gud at du ikke vil opptre falskt overfor meg, mitt avkom eller min etterslekt. Men etter den vennlighet jeg har vist deg, skal du gjøre mot meg og mot landet der du har bodd.»

²⁴Abraham sa: «Jeg skal sverge på det.»

²⁵Men Abraham klaget til Abimelek på grunn av en brønn Abimeleks tjenere hadde tilrøvet seg.

²⁶Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.»

²⁷Så tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.

²⁸Abraham satte til side sju søyelam fra flokken.

²⁹ Da spurte Abimelek Abraham: «Hvorfor har du satt disse sju søyelammene til side her for seg selv?»

³⁰ Han sa: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd til vitne om at jeg har gravd denne brønnen.»

³¹ Derfor kalte han dette stedet Be’er-Sjeba,[105] fordi de to avla ed der.

³²På den måten sluttet de en pakt i Be’er-Sjeba. Så brøt Abimelek opp sammen med Pikol, øverstkommanderende for hæren, og de vendte tilbake til Filisterlandet.

³³ Abraham plantet et tamarisktre i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, Den Evige Guds, navn.

³⁴Abraham ble boende i Filisterlandet i mange dager.