Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Mosebok 32 Bible Online

Første Mosebok 32 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Mosebok 32

¹ Så dro Jakob sin vei, og Guds engler møtte ham.

²Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han ga stedet navnet Mahanajim[164].

³Så sendte Jakob budbærere foran seg til sin bror Esau i Se’irlandet, landet Edom.

⁴ Han bød dem og sa: «Tal til min herre Esau på denne måten: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og vært der helt til nå.

⁵ Jeg har okser, esler, småfe, tjenere og slavinner, og jeg har sendt bud for å be min herre om at jeg må finne nåde for dine øyne.»

⁶ Så kom budbærerne tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, og 400 menn er med ham.»

⁷ Da ble Jakob meget redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to flokker.

⁸Han sa: «Hvis Esau kommer til den ene flokken og overfaller[165] den, da kan den flokken som er igjen, slippe unna.»

⁹Så sa Jakob: «Å, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg: ‘Vend tilbake til ditt land og din slekt, og Jeg skal gjøre vel mot deg.’

¹⁰ Jeg er ikke verdig all Din miskunnhet og all den trofasthet Du har vist Din tjener. For bare med min stav krysset jeg denne Jordan-elven, og nå er jeg blitt til to flokker.

¹¹ Jeg ber Deg, utfri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter for ham, at han skal komme og overfalle meg, mor og barn.

¹² Men Du har selv sagt: Jeg skal sannelig gjøre vel mot deg, og gjøre dine etterkommere[166] som havets sand, så mange at de ikke kan telles.»

¹³ Så ble han der den natten, og av det han hadde fått tak i, tok han som en gave til sin bror Esau:

¹⁴200 geiter og 20 bukker, 200 sauer og 20 værer,

¹⁵30 melkekameler med føllene sine, 40 kuer og ti okser, 20 eselhopper og 10 esler.

¹⁶Så overlot han dem i hendene på tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til dem: «Gå i forveien for meg, og la det være litt avstand mellom flokkene!»

¹⁷Han bød den første og sa: «Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du, og hvor skal du, hvem tilhører disse som går foran deg,

¹⁸da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Dette er en gave som er sendt til min herre Esau. Bare se, han kommer like bak oss.»

¹⁹Så bød han også den andre, den tredje og alle som fulgte etter flokkene, og sa: «På denne måten skal dere tale til Esau når dere finner ham.

²⁰ Si også: Se, din tjener Jakob er bak oss.» For han sa: «Jeg vil forsone ham med gaven jeg sender i forveien, og etterpå vil jeg se ansiktet hans. Kanskje han vil ta imot meg.»

²¹Så sendte han gaven i forveien, men selv ble han i leiren den natten.

²²Samme natt sto han opp og tok de to konene sine, de to slavekvinnene og de elleve sønnene sine, og så gikk han over ved Jabboks vadested.

²³Han tok og sendte dem over elven, og så sendte han over alt det han eide.

²⁴ Så var Jakob alene igjen, og en Mann kom og brøt med ham helt til morgenen grydde.

²⁵ Da Mannen så at Han ikke fikk overmakten over ham, rørte[167] Han ved hofteleddet hans. Hoften til Jakob gikk ut av ledd da Han kjempet med ham.

²⁶Han sa: «La Meg gå, for dagen gryr.» Men Jakob sa: «Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!»

²⁷Da spurte Han: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Jakob.»

²⁸ Og Han sa: «Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.»

²⁹ Jakob spurte og sa: «Jeg ber Deg, si meg Ditt navn!» Han sa: «Hvorfor spør du Meg om Mitt navn?» Og Han velsignet ham der.

³⁰Jakob ga stedet navnet Peniel: «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget jeg livet[168].»

³¹Med det samme han krysset Penuel[169], gikk solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

³²Derfor er det slik til denne dag at Israels barn ikke spiser nerven[170], som er ved hofteleddet, fordi Han berørte hofteleddet til Jakob ved nerven.