Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Mosebok 41 Bible Online

Første Mosebok 41 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Mosebok 41

¹ Da to hele år var til ende, hendte det at Farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven.

²Det kom sju kuer opp fra elven. De så fine ut og var fete. De beitet i sivet.

³Og se, sju andre kuer kom etter dem opp fra elven. De var stygge å se til og magre, og de sto ved siden av de andre kuene på elvebredden.

⁴De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete kuene. Så våknet Farao.

⁵Han sovnet igjen og drømte for andre gang. Og se, sju kornaks kom opp fra samme strå, tykke og fine.

⁶ Og se, sju tynne aks, som var svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.

⁷De sju tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Så våknet Farao, og se, det var en drøm.

⁸ Det skjedde neste morgen at han ble urolig i sin ånd, og han sendte bud og kalte til seg alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.

⁹ Da talte den øverste hovmesteren til Farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.

¹⁰En gang ble Farao vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til øverstkommanderende for livvakten, både meg og den øverste bakeren.

¹¹ En natt hadde vi begge en drøm, både han og jeg. Hver av oss hadde drømmer som hadde sin egen tydning.

¹² Der sammen med oss var det en ung hebreer, en tjener hos øverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte det til ham, og han tydet drømmene våre for oss. For hver av oss tydet han det som var meningen med drømmen.

¹³ Og slik han tydet den for oss, slik gikk det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, men den andre ble hengt.»

¹⁴ Da sendte Farao bud og kalte til seg Josef, og de skyndte seg og førte ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom til Farao.

¹⁵ Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt det er blitt sagt om deg at du kan forstå en drøm, slik at du kan tyde den.»

¹⁶ Da svarte Josef Farao: «Det ligger ikke i min makt; Gud skal svare Farao med fred.»

¹⁷ Da sa Farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.

¹⁸Og se, sju kuer kom opp av elven, fete og fine. De beitet i sivet.

¹⁹Og se, sju andre kuer kom opp etter dem, svake og veldig stygge og magre. Noe så stygt har jeg aldri sett i hele landet Egypt.

²⁰De magre og stygge kuene spiste opp de første sju, de fete kuene.

²¹Etter at de hadde satt dem til livs, kunne ingen ha visst at de hadde satt dem til livs, for de var like stygge som de hadde vært til å begynne med. Så våknet jeg.

²²Og se, i drømmen så jeg også at sju aks kom opp på ett strå, fulle og gode.

²³Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.

²⁴ De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte dette til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.»

²⁵ Da sa Josef til Farao: «Det er én og samme drøm Farao har hatt. Gud har forklart Farao hva Han kommer til å gjøre.

²⁶De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.

²⁷ De sju magre og stygge kuene som kom etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.

²⁸Dette er det jeg har talt til Farao. Gud har vist Farao hva Han kommer til å gjøre.

²⁹ Se, sju år med stor overflod skal komme over hele landet Egypt.

³⁰Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Hungersnøden skal utarme landet.

³¹Ingen vil minnes overfloden i landet, på grunn av hungersnøden som kommer etter, for den skal bli meget hard.

³² Drømmen ble gjentatt og kom to ganger for Farao fordi dette er fast besluttet av Gud, og Gud skal snart gjøre det.

³³La derfor Farao nå se seg ut en forstandig og vis mann, og sette ham over landet Egypt.

³⁴ La Farao gjøre dette, og la ham utpeke tilsynsmenn over landet. Han skal kreve inn en femtedel av avkastningen i landet Egypt i de sju årene med overflod.

³⁵ La dem samle all føde i disse gode årene som kommer, og lagre kornet under Faraos myndighet[217], og la dem ta vare på føden i byene.

³⁶Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden.»

³⁷ Dette rådet var godt i Faraos øyne, og i alle hans tjeneres øyne.

³⁸Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som Guds Ånd bor i?»

³⁹Så sa Farao til Josef: «Ettersom Gud har gjort alt dette kjent for deg, så finnes det ingen som er så forstandig og vis som du.

⁴⁰ Du skal settes over mitt hus, og alt folket mitt skal styres etter ditt ord. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»

⁴¹ Farao sa til Josef: «Se, jeg har satt deg over hele landet Egypt.»

⁴² Så tok Farao signetringen sin av hånden og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i klær av fint lin og hengte et gullkjede rundt halsen hans.

⁴³ Han lot ham kjøre i den første vognen etter sin egen. De ropte ut foran ham: «Bøy kne[218]!» Slik satte han Josef over hele landet Egypt.

⁴⁴Farao sa også til Josef: «Jeg er Farao, og uten ditt samtykke får ingen mann løfte en hånd eller fot i hele landet Egypt.»

⁴⁵ Farao kalte Josef Safenat-Paneah[219]. Han ga ham Asenat til kone, datter av Potifera, presten i On. Så dro Josef ut i hele landet Egypt.

⁴⁶Josef var 30 år gammel da han sto for Faraos ansikt, kongen i Egypt. Josef dro bort fra Faraos ansikt og reiste så omkring i hele landet Egypt.

⁴⁷I de sju årene med overflod bar jorden rikelig.

⁴⁸I disse sju årene samlet han all grøden som var i landet Egypt, og han la den i byene. I hver by la han grøden som kom fra markene rundt dem.

⁴⁹ Josef lagret korn i store mengder, ja, som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes.

⁵⁰Før årene med hungersnød kom, fikk Josef to sønner, som Asenat fødte ham, hun som var datter av Potifera, presten i On.

⁵¹ Josef ga den førstefødte navnet Manasse[220]. «For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»

⁵² Den andre kalte han med navnet Efraim[221]. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet jeg ble plaget.»

⁵³Så var det slutt på de sju årene med overflod i landet Egypt.

⁵⁴ De sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.

⁵⁵ Da hele landet Egypt hadde hungers-nød, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»

⁵⁶ Hungersnøden kom over hele landet, og Josef åpnet alle lagerhusene og solgte til egypterne. Hungersnøden ble hard i landet Egypt.

⁵⁷Fra hele jorden kom folk til Egypt for å kjøpe av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.