Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Mosebok 43 Bible Online

Første Mosebok 43 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Mosebok 43

¹ Hungersnøden var hard i landet.

²Og det skjedde da de hadde brukt opp kornet de hadde hatt med fra Egypt, at deres far sa til dem: «Dra tilbake og kjøp litt mat til oss!»

³ Men Juda tok ordet og sa: «Mannen advarte oss bestemt og sa: ‘Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.’

⁴Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat.

⁵Men hvis du ikke vil sende ham, vil vi heller ikke dra ned. For mannen sa til oss: ‘Dere får ikke se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.’»

⁶Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg så ondt at dere fortalte mannen at dere hadde enda en bror?»

⁷Men de sa: «Mannen spurte oss inngående om oss selv og vår familie. Han sa: ‘Er deres far fortsatt i live? Har dere enda en bror?’ Vi fortalte ham det han ville vite. Kunne vi vite at han ville si: ‘Ta deres bror med hit?’»

⁸ Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten sammen med meg! Så vil vi bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.

⁹ Jeg skal selv være ansvarlig for ham. Av min hånd skal du kreve ham. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, da skal jeg bære skylden for all tid.

¹⁰For hvis vi ikke hadde drøyd så lenge, hadde vi nå vært tilbake for andre gang.»

¹¹ Deres far Israel sa til dem: «Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta noe av det fineste vi har i landet, og legg det i veskene deres! Ta dem med som en gave til mannen, litt balsam og litt honning, krydder og myrra[223], pistasjenøtter og mandler.

¹² Ta dobbelt så mye penger i hånden, og ta med tilbake de pengene dere fikk igjen øverst i sekkene deres. Kanskje det var en feiltakelse.

¹³Ta også med deres bror, og bryt nå opp og dra tilbake til mannen!

¹⁴ Må Gud Den Allmektige gi dere å finne medynk hos mannen, så han sender med dere deres andre bror og Benjamin. Men hvis jeg blir barnløs, så får jeg være barnløs!»

¹⁵ Så tok mennene denne gaven, de tok dobbelt så mye penger i hånden, og de hadde Benjamin med seg. De brøt opp og dro ned til Egypt, og så sto de framfor Josefs ansikt.

¹⁶ Da Josef så at Benjamin var sammen med dem, sa han til ham som hadde ansvar for huset hans: «Før disse mennene til huset mitt, slakt et dyr og gjør det i stand, for mennene skal holde måltid sammen med meg.»

¹⁷Mannen gjorde som Josef sa og tok mennene med til Josefs hus.

¹⁸Mennene ble redde fordi de ble tatt med inn i Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble sendt tilbake i sekkene våre den første gangen, at vi blir tatt med inn, slik at han kan gå løs på oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver sammen med eslene våre.»

¹⁹Så gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus, og snakket med ham ved inngangen til huset.

²⁰De sa: «Herre, det er sant at vi kom ned for å kjøpe mat den første gangen.

²¹Men det var slik at da vi kom til leiren og åpnet sekkene våre, lå pengene til hver av oss øverst i sekkene. Pengene var der i samme vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.

²²Vi har også tatt andre penger med oss i hånden for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.»

²³ Men han svarte: «Fred være med dere, frykt ikke! Det er deres Gud og deres fars Gud som har gitt dere en skjult skatt i sekkene. Jeg har fått pengene[224] deres.» Så førte han Simeon ut til dem.

²⁴ Mannen tok alle med seg inn i Josefs hus og ga dem vann. De vasket føttene, og han ga fôr til eslene deres.

²⁵Så gjorde de gaven i stand til Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle holde måltid der.

²⁶Da Josef var kommet inn i huset, bar de fram til ham den gaven de hadde i hendene. De bar den inn i huset og bøyde seg til jorden for ham.

²⁷ Så spurte han dem hvordan det sto til[225] og sa: «Står det bra til med deres far, den gamle mannen dere fortalte om? Er han fortsatt i live?»

²⁸ De svarte: «Din tjener, vår far, har det godt. Han er fortsatt i live.» Så bøyde de seg og falt ned foran ham.

²⁹ Da løftet han blikket[226] og så sin bror Benjamin, sin mors sønn og sa: «Er dette deres yngre bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Gud være deg nådig, min sønn!»

³⁰ Han ble nå dypt grepet av medlidenhet med sin bror. Derfor skyndte Josef seg å finne et sted der han kunne gråte, og han gikk inn i rommet sitt og gråt der.

³¹ Så vasket han ansiktet og kom ut. Han behersket seg og sa: «Sett fram maten!»

³² Så dekket de særskilte bord for ham og for de andre, og for egypterne som spiste sammen med ham. For egypterne kan ikke holde måltid sammen med hebreerne, for det er en avskyelighet for egypterne.

³³ De satt rett overfor ham, den førstefødte etter sin fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom. Mennene så forundret på hverandre.

³⁴ Fra det som sto foran ham, delte han ut matretter til dem, men Benjamins rett var fem ganger så stor som den de andre fikk. Så drakk de og gledet seg sammen med ham.