Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Samuelsbok 12 Bible Online

Andre Samuelsbok 12 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Samuelsbok 12

¹ Så sendte Herren Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: «I en by var det to menn, en var rik, og den andre var fattig.

²Den rike mannen hadde uvanlig mye småfe og storfe.

³Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite sauelam, som han hadde kjøpt og alte opp. Det vokste opp sammen med ham og barna hans. Det spiste av hans egen mat og drakk fra hans egen kopp og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham.

⁴En som var på reise, kom til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sitt eget småfe eller storfe for å lage til noe for den veifarende som hadde kommet til ham. Men han tok lammet til den fattige og lagde det i stand for ham som hadde kommet til ham.»

⁵Da ble Davids vrede kraftig opptent mot den mannen, og han sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø![49]

⁶ Han skal gi firedobbelt tilbake for lammet, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk.»

⁷ Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg salvet deg til konge over Israel, og Jeg fridde deg ut fra Sauls hånd.

⁸Jeg ga deg din herres hus, og din herres koner ga Jeg i din favn. Jeg ga deg også Israels hus og Judas hus. Om det hadde vært for lite, ville Jeg også gitt deg mye mer.

⁹ Hvorfor har du foraktet Herrens Ord, så du har gjort det som er ondt i Hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet. Du har tatt hans kone til deg selv, og du har brukt sverdet til folket fra Ammon til å drepe ham.

¹⁰ Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet Meg og tatt hetitten Urias kone til deg selv.’

¹¹ Så sier Herren: ‘Se, Jeg skal skape opprør mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner midt i solen.

¹² For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal gjøre dette framfor hele Israel og foran solen.’»

¹³ Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.

¹⁴ Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender god grunn til å spotte, skal også den sønnen som blir født til deg, sannelig dø.»

¹⁵Deretter gikk Natan hjem til sitt hus. Herren slo barnet som Urias kone fødte til David, og barnet ble sykt.

¹⁶ Derfor bønnfalt David Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

¹⁷Da sto de eldste i huset opp og gikk inn til ham for å få ham opp fra jorden. Men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.

¹⁸På den sjuende dagen skjedde det: Barnet døde. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: «Sannelig, mens barnet var i live, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan komme til å gjøre noe ondt.»

¹⁹Da David så at tjenerne hans hvisket, skjønte David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenerne sine: «Er barnet dødt?» De sa: «Han er død.»

²⁰Da sto David opp fra jorden, vasket seg og salvet seg og skiftet klær. Og han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus. Da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

²¹Da sa tjenerne hans til ham: «Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens han var i live, men da barnet døde, sto du opp og spiste.»

²² Han sa: «Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg sa: Hvem vet om Herren vil være nådig mot meg, så barnet kan leve?

²³ Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg.»

²⁴ Deretter trøstet David sin kone Batseba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Så fødte hun en sønn, og han ga ham navnet Salomo[50]. Nå elsket Herren ham,

²⁵og Han sendte et ord ved profeten Natan. Derfor ga han ham navnet Jedidja[51] for Herrens skyld.

²⁶ Joab kjempet mot Rabba, som tilhørte folket i Ammon, og han tok kongebyen.

²⁷Joab sendte budbærere til David og sa: «Jeg har stridd mot Rabba, og jeg har tatt vannforsyningen til byen.

²⁸Derfor skal du nå samle resten av folket og dra til felts mot byen og ta den, så ikke jeg tar byen og den blir oppkalt etter meg.»

²⁹Så samlet David hele hæren og dro til Rabba, kjempet mot den og inntok den.

³⁰ Så tok han kronen av hodet til kongen deres. Den var av gull og veide en talent, og den hadde en kostbar stein. Kronen ble satt på hodet til David. Han kom da ut fra byen med bytte i store mengder.

³¹ Folket som var i den, førte han ut og la dem under[52] sager, jernhakker og jernøkser, og han lot dem dra bort til teglovnene. Slik gjorde han med alle byene i Ammon. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.