Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Samuelsbok 14 Bible Online

Andre Samuelsbok 14 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Samuelsbok 14

¹Da forsto Joab, Serujas sønn, at kongens hjerte ble dratt mot Absalom.

²Joab sendte bud til Tekoa og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Lat som om du sørger og kle deg i sørgeklær! Du skal ikke salve deg med olje, men oppføre deg som en kvinne som har sørget lenge over en død.

³ Gå til kongen og tal til ham på denne måten.» Joab la ordene i munnen hennes.

⁴Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, og hun hyllet ham og sa: «Hjelp, konge!»

⁵ Da sa kongen til henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er enke; min mann er død.

⁶Din tjenerinne hadde to sønner. De to sloss med hverandre ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Men den ene slo den andre ihjel.

⁷ Se, hele slekten har reist seg mot din tjenerinne, og de sa: Gi fra deg ham som slo sin bror, så vi kan ta livet av ham for hans brors liv, ham som han drepte. Slik vil vi utslette arvingen også. På denne måten kommer de til å slokke ut den lille livsgnisten jeg ennå har igjen. De lar ikke min mann etterlate seg verken navn eller en rest[56] på jorden.»

⁸Da sa kongen til kvinnen: «Dra hjem til ditt hus, og jeg skal gi en befaling om deg.»

⁹ Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, la denne misgjerningen komme over meg og min fars hus, og la kongen og hans trone være uten skyld!»

¹⁰Så sa kongen: «Uansett hvem som sier noe til deg, så kom hit til meg med ham! Da skal han ikke røre deg mer.»

¹¹ Da sa hun: «Må kongen huske Herren din Gud, og la ikke blodhevneren få ødelegge enda mer, så de også utsletter min sønn.» Han sa: «Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet til din sønn skal falle til jorden.»

¹²Derfor sa kvinnen: «La din tjenerinne få tale enda et ord til min herre kongen.» Han sa: «Du kan få tale.»

¹³Så sa kvinnen: «Hvorfor har du da lagt slike planer mot Guds folk? For kongen taler om dette lik en som selv er skyldig, fordi kongen ikke lar den han har bortvist, komme hjem igjen.

¹⁴ For vi skal sannelig alle dø og bli lik vann som helles ut på jorden, og ikke kan samles opp igjen. Likevel tar ikke Gud livet fra oss. Men Han legger planer, for at Hans bortviste ikke skal bli støtt bort fra Ham.

¹⁵Derfor har jeg nå kommet for å tale til min herre kongen om denne saken, for folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Nå vil jeg snakke med kongen. Det kan jo være at kongen vil gjøre det hans tjenerinne ber om.

¹⁶ For kongen vil nok høre på sin tjenerinne og fri henne fra den mannen som vil ødelegge både meg og min sønn, så vi ikke får del i Guds arv.

¹⁷ Din tjenerinne sa: Må ordet fra min herre kongen være til trøst. For min herre kongen er som en Guds engel når han dømmer mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»

¹⁸Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg noe av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «Må min herre kongen tale!»

¹⁹ Så sa kongen: «Står Joab sammen[57] med deg i dette?» Kvinnen svarte og sa: «Så sant du[58] lever, min herre konge, så er det ingen som kan komme seg unna, verken til høyre eller til venstre, fra noe av det min herre kongen har talt. Din tjener Joab befalte meg dette, og han la alle disse ordene i munnen på din tjenerinne.

²⁰For å gi saken en ny vending, har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er klok, ja som en Guds engel i visdom, og han kjenner til alt som skjer på jorden.»

²¹Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gått med på dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake!»

²²Da falt Joab med sitt ansikt til jorden og hyllet ham. Han velsignet kongen, og Joab sa: «I dag forstår din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ved at kongen vil gjøre etter sin tjeners ord.»

²³ Så sto Joab opp og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.

²⁴ Kongen sa: «La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, men han fikk ikke se kongens ansikt.

²⁵ I hele Israel var det ingen som ble hyllet så mye som Absalom, som også var en vakker mann. Fra isse til fotsåle fantes det ikke noen feil på ham.

²⁶Når han klippet håret på hodet — ved slutten av hvert år klippet han det, for det ble altfor tungt for ham — når han klippet det, veide håret på hodet hans 200 sjekel, etter kongens vekt.

²⁷ Til Absalom ble det født tre sønner og en datter, som het Tamar. Hun var en kvinne som var vakker å se på.

²⁸ Absalom bodde to hele år i Jerusalem, men han fikk ikke se kongens ansikt.

²⁹Derfor sendte Absalom bud på Joab for å få sendt ham til kongen. Men han ville ikke komme til ham. Da han sendte bud for andre gang, ville han ikke komme da heller.

³⁰Da sa han til tjenerne sine: «Se, åkeren til Joab er like ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den!» Og Absaloms tjenere satte fyr på åkeren.

³¹Da brøt Joab opp og kom til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?»

³²Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kan få sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg kommet hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg derfor nå få se kongens ansikt! Men hvis det hviler skyld på meg, får han la meg dø.»

³³ Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da han hadde sendt bud på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg for ham med ansiktet til jorden foran kongen. Deretter kysset kongen Absalom.