Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Samuelsbok 19 Bible Online

Andre Samuelsbok 19 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Samuelsbok 19

¹ Så ble det fortalt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

² Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket. For folket hørte det ble sagt den dagen: «Kongen sørger over sin sønn.»

³ Folket snek seg tilbake til byen den dagen på samme måten som folk som sniker seg skamfulle bort når de flykter fra slaget.

⁴ Kongen dekket ansiktet sitt, og kong-en ropte ut med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»

⁵ Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: «I dag har du vanæret alle tjenerne dine som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer.

⁶For du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du erklært at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at om Absalom hadde vært i live og alle vi andre hadde vært døde, så hadde det vært rett i dine øyne.

⁷Men nå skal du stå opp, gå ut og tale vennlig[69] til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen av dem bli hos deg denne natten. Det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom av og helt til denne stund.»

⁸ Da sto kongen opp og satte seg i porten. De fortalte dette til hele folket og sa: «Se, der er kongen, han sitter i porten.» Så kom hele folket fram for kongens ansikt. For enhver i hele Israel hadde flyktet til sitt eget telt.

⁹ Det hersket uenighet mellom alt folket i alle stammene i Israel, og de sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders grep, han fridde oss ut fra filisternes grep, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

¹⁰Men Absalom, som vi gjorde til den salvede over oss, døde i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?»

¹¹ Så sendte kong David prestene Sadok og Abjatar av sted og sa: «Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus når budskapet fra hele Israel er kommet til kongen, helt til hans hus?

¹²Dere er mine brødre, dere er mine bein og mitt kjøtt. Hvorfor er dere da de siste til å bringe kongen tilbake?

¹³Si til Amasa: Er ikke du mine bein og mitt kjøtt? Må Gud ramme meg både nå og siden hvis ikke du alltid skal være øverstkommanderende for hæren i stedet for Joab.»

¹⁴ Slik fikk han bøyd hjertet til hver mann i Juda, som om det bare var én mann, slik at de sendte denne beskjeden til kongen: «Vend tilbake, du og alle tjenerne dine!»

¹⁵Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgal for å møte kongen og for å følge kongen over Jordan.

¹⁶Sjimi, Geras sønn, en benjaminitt fra Bahurim, skyndte seg og kom ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.

¹⁷ Det var 1000 menn fra Benjamin sammen med ham, og Siba, som hadde vært tjener i Sauls hus, og de 15 sønnene og de 20 tjenerne hans kom sammen med ham. De gikk over Jordan foran kongen.

¹⁸Så gikk en ferge over for å frakte kongens hus og for å gjøre det han syntes godt om. Sjimi, Geras sønn, kom og falt ned foran kongen idet han skulle sette over Jordan.

¹⁹ Så sa han til kongen: «Min herre må ikke tilregne meg den misgjerningen eller huske på den uretten din tjener gjorde den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen skulle legge seg dette på sitt hjerte.

²⁰ For jeg, din tjener, erkjenner at jeg har syndet. Derfor kom jeg hit i dag, som den første til å komme av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.»

²¹Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»

²²David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, så dere skulle bli mine motstandere i dag? Skal noen mann dø i Israel i dag? Vet jeg ikke selv at jeg er blitt konge over Israel i dag?»

²³ Derfor sa kongen til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Kongen sverget på det for ham.

²⁴ Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, klippet skjegget eller vasket klærne sine fra den dagen kongen reiste og helt til den dagen han kom tilbake i fred.

²⁵Da han hadde kommet til Jerusalem for å møte kongen, skjedde det at kongen sa til ham: «Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?»

²⁶Han svarte: «Min herre konge, min tjener lurte meg. For din tjener sa: ‘Jeg vil få salt et esel til meg, så jeg kan ri på det og dra til kongen. For din tjener er lam.’

²⁷ Han har baktalt din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.

²⁸For hele min fars hus var bare som døde menn å regne for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til fortsatt å rope til kongen om noe mer?»

²⁹Så sa kongen til ham: «Hvorfor snakker du mer om din sak? Jeg har jo sagt: Du og Siba skal dele landeiendommen.»

³⁰Da sa Mefibosjet til kongen: «La ham bare få alt sammen, siden min herre kongen har kommet tilbake til sitt hus i fred.»

³¹ Gileaditten Barsillai kom ned fra Rogelim og dro over Jordan sammen med kongen for å lede ham over Jordan.

³² Barsillai var en meget gammel mann, 80 år gammel. Han hadde sørget for forsyninger til kongen mens han var i Mahanajim, for han var en meget rik mann.

³³Kongen sa til Barsillai: «Kom over sammen med meg, så skal jeg sørge for deg mens du er hos meg i Jerusalem.»

³⁴Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange dager og år har jeg igjen å leve, siden jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?

³⁵ I dag er jeg 80 år. Kan jeg merke hva som er godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre røsten av menn og kvinner som synger? Hvorfor skulle da din tjener være mer til byrde for min herre kongen?

³⁶Din tjener vil gå et lite stykke på den andre siden av Jordan sammen med kongen. Hvorfor skulle kongen gjengjelde meg med en slik belønning?

³⁷ Jeg ber deg, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, i nærheten av graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham. La ham dra over sammen med min herre kongen, og for ham kan du gjøre det du synes godt om.»

³⁸Kongen svarte: «Kimham skal få dra over sammen med meg, og for ham skal jeg gjøre det du synes godt om. Hva du enn ber meg om, det skal jeg gjøre for deg.»

³⁹ Så dro hele folket over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham. Han vendte tilbake til sitt eget sted.

⁴⁰Kongen dro over til Gilgal. Kimham gikk videre sammen med ham. Hele folket fra Juda fulgte med kongen. Det gjorde også halvparten av Israels folk.

⁴¹ Men akkurat da kom alle mennene i Israel til kongen, og de sa til ham: «Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg og ført kongen og hans hus og alle Davids menn sammen med ham over Jordan?»

⁴²Da svarte alle Judas menn og sa til Israel: «Fordi kongen står oss nær[70]. Hvorfor er dere så harme på grunn av dette? Har vi noen gang spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?»

⁴³Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: «Vi har ti ganger større del[71] i kongen. Derfor har vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor forakter dere oss da? Var ikke vi de første som ga det rådet å føre kongen vår tilbake?» Likevel talte mennene fra Juda med hardere ord enn mennene fra Israel.