Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Samuelsbok 22 Bible Online

Andre Samuelsbok 22 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Samuelsbok 22

¹ Så kvad David for Herren med ordene i denne sangen på den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.

² Han sa: «Herren er min klippe, min festning og min redningsmann,

³ min klippefaste[88] Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.

⁴Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender.

⁵Jeg ble omsluttet av dødens bølger, og ugudelighetens[89] strømmer skremte meg.

⁶ Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer.

⁷ I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop nådde Hans ører.

⁸ Da ristet jorden og skalv. Himmelens grunnvoller skaket og ble rystet, for Han ble vred.

⁹ Røyk steg opp fra Hans nese og for-tærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.

¹⁰ Han senket også himmelen og steg ned med mørke under sine føtter.

¹¹ Han red på en kjerub og fløy. Han viste seg på vindens vinger.

¹² Han gjorde mørket til dekke rundt seg, vannmasser og himmelens mørke skyer.

¹³Fra stråleglansen foran Ham ble glødende kull tent i brann.

¹⁴ Herren tordnet fra Himmelen, og Den Høyeste hevet sin røst.

¹⁵ Han sendte ut piler og spredte dem[90], og med lynglimt forvirret Han dem.

¹⁶ Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten som blåste fra Hans nese.

¹⁷Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.

¹⁸Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

¹⁹De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.

²⁰ Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde velbehag i meg.

²¹ Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.

²² For jeg har holdt fast på Herrens veier og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.

²³ For alle Hans dommer sto for meg, og jeg vek ikke av fra Hans lover.

²⁴ Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.

²⁵ Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter min renhet for Hans øyne.

²⁶ Mot den barmhjertige[91] viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.

²⁷Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.

²⁸ For et ydmykt folk frelser Du. Men Dine øyne er vendt mot de stolte, så Du kan støte dem ned.

²⁹ For Du er mitt Lys[92], Herre. Herren tenner lyset i mitt mørke.

³⁰ For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær. Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

³¹ Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.

³² For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?

³³ Gud er min styrke og kraft[93], og Han setter den ulastelige fri på sin vei.

³⁴ Han gjør mine føtter lik hjortens, og setter meg på mine høyder.

³⁵Han lærer mine hender opp til strid, så en bue av bronse kan spennes av mine armer.

³⁶Du har gitt meg Din frelses skjold. Din ydmykhet[94] har gjort meg stor.

³⁷ Du ga rom for mine skritt, så ikke mine ankler sviktet.

³⁸Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem. Jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

³⁹Jeg har utslettet dem og såret dem, så de ikke klarte å reise seg. De har falt under mine føtter.

⁴⁰For Du har spent styrke rundt meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.

⁴¹ Du har også vist meg nakken på mine fiender[95], slik at jeg ødela dem som hatet meg.

⁴² De skuet omkring, men det var ingen til å frelse; til Herren så de, men Han svarte dem ikke.

⁴³ Så knuste jeg dem som fint støv på jorden. Jeg tråkket på dem, som på sølen i gatene, og spredte dem utover.

⁴⁴ Du har fridd meg ut fra mitt folks stridigheter. Du har bevart meg som hode for folkeslagene[96]. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.

⁴⁵De fremmede kryper for meg. Så snart de hører om meg, lyder de meg.

⁴⁶ De fremmede visner bort og kommer forskremte fram fra sine skanser.

⁴⁷Herren lever! Lovet være min Klippe! Gud er opphøyet, min frelses Klippe!

⁴⁸ Det er Gud som gir meg hevn, og som legger folkene under meg.

⁴⁹ Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg også over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.

⁵⁰ Derfor vil jeg prise Deg blant folke-slagene[97], Herre, og lovsynge Ditt navn.

⁵¹ Et frelsens tårn er Han for sin konge, og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans slekt[98] til evig tid.»