Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Kongebok 12 Bible Online

Første Kongebok 12 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Kongebok 12

¹ Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde dratt til Sikem for å gjøre ham til konge.

² Jeroboam, Nebats sønn, var fremdeles i Egypt, for han hadde flyktet fra kong Salomo og bodd i Egypt. Da han hørte om dette, skjedde det

³at de sendte bud dit og kalte ham tilbake. Så kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:

⁴«Din far la et tungt[80] åk på oss. Derfor skal du nå lette på det harde arbeidet din far påla oss, og det tunge åket som han la på oss, så skal vi tjene deg.»

⁵Så sa han til dem: «Gå fra meg i tre dager, og kom så tilbake til meg!» Og folket dro bort.

⁶Så rådførte kong Rehabeam seg med de eldste som hadde vært i tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og sa: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»

⁷ De talte til ham og sa: «Hvis du vil være en tjener for dette folket i dag og tjene dem, og hvis du vil svare dem og tale gode ord til dem, så skal de være dine tjenere alle dager.»

⁸Men han forkastet det rådet de eldste ga ham, og han rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i tjeneste hos ham.

⁹Han sa til dem: «Hvilket råd vil dere gi? Hva bør vi svare dette folket som har talt til meg og sagt: ‘Lett på åket din far la på oss?’»

¹⁰Da talte de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og sa: «Dette bør du si til dette folket som har talt til deg og sagt: ‘Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere’, slik skal du si til dem: ‘Lillefingeren min skal være tykkere enn midjen[81] på min far.

¹¹La min far et tungt åk på dere, skal jeg legge enda mer på åket deres. Min far plaget dere med pisker, men jeg skal plage dere med skorpioner[82].’»

¹²Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam på den tredje dagen, slik kongen hadde befalt og sagt: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen!»

¹³Da svarte kongen folket meget hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.

¹⁴Han talte til dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og han sa: «La min far et tungt åk på dere, skal jeg legge enda mer på åket deres. Min far plaget dere med pisker, men jeg skal plage dere med skorpioner.»

¹⁵ Kongen hørte altså ikke på folket. For det tok en vending slik Herren hadde bestemt, for at Hans Ord skulle bli oppfylt, det Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Ahia fra Sjilo.

¹⁶ Da hele Israel innså at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå selv til ditt eget hus, David!» Så dro Israel tilbake til teltene sine.

¹⁷ Men Rehabeam ble bare konge over dem av Israels barn som bodde i Judas byer.

¹⁸ Så sendte kong Rehabeam ut Adoram, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, så han døde. Derfor skyndte kong Rehabeam seg og steg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.

¹⁹Slik har Israel vært i opprør mot Davids hus til denne dag.

²⁰ Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde kommet tilbake, sendte de bud på ham og kalte ham til forsamlingen. De gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus foruten Juda stamme.

²¹Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus sammen med Benjamins stamme, 180 000 utvalgte, stridsdyktige menn, for å stride mot Israels hus, så kongedømmet kunne vinnes tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.

²²Men Guds Ord kom til Sjemaja, en Guds mann, og det lød slik:

²³«Tal til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, til hele Judas hus og Benjamin og til resten av folket og si:

²⁴ Så sier Herren: ‘Dere skal ikke dra opp og heller ikke stride mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er fra Meg.’» Derfor adlød de Herrens Ord og vendte tilbake, etter Herrens Ord.

²⁵ Så bygde Jeroboam Sikem i Efraims fjelland og ble boende der. Han dro så ut derfra og bygde Penuel.

²⁶Jeroboam sa i sitt hjerte: «Nå vil kanskje kongedømmet føres tilbake til Davids hus.

²⁷ Hvis dette folket går opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, da vil dette folket vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen av Juda. Da vil de drepe meg, og så går de tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.»

²⁸ Derfor ba kongen om råd, og han laget så to kalver av gull og sa til folket: «Det er altfor tungvint for dere å dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.»

²⁹ Den ene satte han opp i Betel, og den andre satte han i Dan.

³⁰ Dette ble en synd, for folket gikk helt til Dan for å tilbe foran den ene.

³¹ Han bygde også hus[83] på offerhaugene og innsatte prester fra alle lag av folket, prester som ikke var av Levis sønner.

³² Jeroboam holdt høytid på den femtende dagen i den åttende måneden, i likhet med høytiden som ble holdt i Juda[84]. Og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel, og han ofret til de kalvene han hadde laget. I Betel innsatte han prester på offerhaugene han hadde laget.

³³ På den femtende dagen i den åttende måneden, i den måneden han hadde funnet på etter sitt eget hjerte, ofret han på alteret som han hadde laget i Betel. Han holdt høytid for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse.