Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Kongebok 2 Bible Online

Første Kongebok 2 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Kongebok 2

¹ Det nærmet seg de dagene da David skulle dø, og han befalte sin sønn Salomo:

² «Jeg går den veien alt på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis deg som en mann!

³ Hold alt det Herren din Gud har befalt, så du vandrer på Hans veier, holder Hans forskrifter, Hans bud, Hans dommer og Hans vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan handle klokt i alt det du gjør, og hvor du enn skulle gå,

⁴for at Herren kan la sitt Ord gå i oppfyllelse, det Han talte om meg, da Han sa: ‘Hvis dine sønner tar seg i vare på sin vei, så de vandrer i sannhet for Mitt ansikt, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’

⁵Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde med de to øverstkommanderende for Israels hærer, mot Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot det komme krigsblod på beltet han hadde rundt livet, og på sandalene som var på føttene hans.

⁶Derfor skal du bruke din visdom og ikke la ham fare i fred gråhåret ned i dødsriket.

⁷Men vis barmhjertighet[5] mot gileaditten Barsillais sønner og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.

⁸ Og se, du har med deg Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en grusom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.’

⁹ Derfor skal du nå ikke holde ham skyld-fri, for du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham, men send ham med blod gråhåret ned i dødsriket.»

¹⁰Så fikk David hvile hos sine fedre, og han ble begravd i Davids by.

¹¹Hele den tiden David var konge over Israel, ble en periode på 40 år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i 33 år.

¹² Salomo satte seg på sin far Davids trone. Kongedømmet hans ble kraftig grunnfestet.

¹³ Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Da sa hun: «Kommer du med fred?» Han sa: «Med fred.»

¹⁴Videre sa han: «Jeg har et budskap til deg.» Hun sa: «Si det!»

¹⁵ Så sa han: «Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel hadde vendt seg mot meg og ville at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt, og det ble gitt til min bror. For det ble gitt ham av Herren.

¹⁶Nå vil jeg bære fram en bønn til deg, og du må ikke avvise meg[6].» Hun sa til ham: «Si det!»

¹⁷ Da sa han: «Jeg ber deg, tal til kong Salomo, for deg vil han ikke avvise. Si til ham at han skal gi meg sjunemitten Abisjag til kone.»

¹⁸Så sa Batseba: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»

¹⁹ Derfor gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale med ham for Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne og falt på kne for henne. Så satte han seg på tronen og fikk satt fram en trone for kongens mor og hun satte seg ved hans høyre hånd.

²⁰Deretter sa hun: «Jeg vil bære fram en liten bønn til deg. Du må ikke avvise meg.» Kongen sa til henne: «Bare spør, du min mor, for jeg skal ikke avvise deg.»

²¹Så sa hun: «La sjunemitten Abisjag bli gitt som kone til din bror Adonja.»

²² Kong Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om sjunemitten Abisjag til Adonja? Du kan da bare be om kongedømmet for ham også — for han er jo min eldre bror — og både presten Abjatar og Joab, Serujas sønn, er på hans side.»

²³Deretter sverget kong Salomo ved Herren og sa: «Må Gud ramme meg både nå og siden om ikke Adonja må bøte med livet[7] for at han har talt dette ordet!

²⁴ Derfor, så sant Herren lever, Han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone, Han som har opprettet et kongedømme for meg, slik Han lovte: I dag skal Adonja dø!»

²⁵Så sendte kong Salomo bud ved Benaja, Jojadas sønn. Han slo ham ned, så han døde.

²⁶Til presten Abjatar sa kongen: «Dra til Anatot, til dine egne marker, for du fortjener å dø. Men jeg skal ikke drepe deg nå, for du bar Herren Guds ark for min far David, og når min far ble fornedret, ble også du ydmyket.»

²⁷ Så fikk Salomo Abjatar fordrevet og lot ham ikke lenger være prest for Herren, så Herrens Ord kunne bli oppfylt, det Han talte om Elis hus i Sjilo.

²⁸Deretter nådde nyheten fram til Joab. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde støttet Absalom. Så flykt-et Joab til Herrens telt, og han grep tak i hornene på alteret.

²⁹ Dette ble fortalt til kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt. Der er han, ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted og sa: «Gå, slå ham ned!»

³⁰ Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: ‘Kom ut!’» Han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Og Benaja gikk tilbake til kongen med beskjed og sa: «Dette sa Joab, og slik svarte han meg.»

³¹ Da sa kongen: «Gjør som han har sagt, hogg ham ned og begrav ham, så du kan få det uskyldige blodet bort fra meg og fra min fars hus, det som Joab har utøst.

³²Så skal Herren la hans blod[8] komme tilbake over hans eget hode, fordi han hogg ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han. Han drepte dem med sverdet: Abner, Ners sønn, øverstkommanderende for Israels hær, og Amasa, Jeters sønn, øverstkommanderende for Judas hær, uten at min far David visste om det.

³³ Derfor skal deres blod komme tilbake over Joab og over hans etterkommere til evig tid. Men over David og hans etterkommere, over hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»

³⁴Benaja, Jojadas sønn, gikk så opp og slo ham og drepte ham. Han ble begravd i[9] sitt eget hus i ødemarken.

³⁵ Kongen innsatte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted, og kongen innsatte presten Sadok i stedet for Abjatar.

³⁶ Da sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der og gå ikke ut derfra til noe annet sted.

³⁷ For den dagen du går ut og over Kedronbekken, skal det være slik: Da skal du vite for visst at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»

³⁸Sjimi sa til kongen: «Det du sier, er rett. Det min herre kongen har sagt, vil din tjener gjøre.» Så ble Sjimi boende i Jerusalem i mange dager.

³⁹ Etter at det hadde gått tre år, skjedde det at to av Sjimis slaver rømte til Akisj, Ma’akas sønn, Gats konge. De talte til Sjimi og sa: «Se, slavene dine er i Gat.»

⁴⁰Så brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter slavene sine. Sjimi dro av sted og hentet slavene sine fra Gat.

⁴¹Det ble fortalt til Salomo at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat, og at han hadde kommet tilbake.

⁴²Da sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg, og han sa til ham: «Fikk jeg deg ikke til å sverge ved Herren? Jeg advarte deg og sa: ‘Du skal vite for visst at den dagen du går ut og drar til noe annet sted, skal du sannelig dø?’ Og du sa til meg: ‘Det er rett, jeg har hørt dette budskapet.’

⁴³Hvorfor har du da ikke holdt eden til Herren og befalingen jeg ga deg?»

⁴⁴ Videre sa kongen til Sjimi: «Du kjenner til — noe ditt hjerte også erkjenner — all den ondskap du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.

⁴⁵ Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal være grunnfestet for Herrens ansikt til evig tid.»

⁴⁶ Så ga kongen ordre til Benaja, Jojadas sønn, og han gikk ut og slo ham[10] ned så han døde. Slik ble kongedømmet befestet i Salomos hånd.