Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Kongebok 20 Bible Online

Første Kongebok 20 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Kongebok 20

¹[127] Benhadad, Arams[128] konge, samlet alle styrkene sine. 32 konger fulgte ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til strid mot den.

²Så sendte han budbærere inn i byen til Ahab, Israels konge, og sa til ham: «Så sier Benhadad:

³‘Ditt sølv og ditt gull er mitt. Dine vakreste koner og barn er mine.’»

⁴Israels konge svarte med å si: «Min herre konge, det er slik som du sier, jeg og alt jeg har, er ditt.»

⁵Så kom budbærerne tilbake og sa: «Slik taler Benhadad og sier: ‘Sannelig, jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal overlate ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn til meg.

⁶Men jeg sender tjenerne mine til deg i morgen ved denne tiden, og de skal ransake huset ditt og husene til tjenerne dine. Alt det som er til lyst for dine øyne, skal de legge beslag på[129] og ta.’»

⁷ Så kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå må dere forstå og innse at denne mannen er bare ute etter ondt. For han sendte bud til meg og ville ha mine koner, mine barn, mitt sølv og gull. Og jeg nektet ham det ikke.»

⁸Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Hør ikke på ham, og gi ikke etter!»

⁹Derfor sa han til budbærerne fra Benhadad: «Si til min herre kongen: Alt det du sendte bud etter fra din tjener den første gangen, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Så gikk budbærerne bort og hadde med beskjed tilbake til ham.

¹⁰ Da sendte Benhadad bud tilbake til ham og sa: «Må gudene ramme meg både nå og siden hvis det skulle bli nok støv igjen i Samaria så det holder til en håndfull for hver av folket som følger meg.»

¹¹ Da svarte Israels konge med å si: «Si til ham: Den som tar på seg rustningen sin, må ikke skryte slik som den som tar den av seg.»

¹² Da Benhadad hørte dette budskapet mens han og kongene drakk i teltene, skjedde det at han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de gjorde seg klare til å gå mot byen.

¹³Men se, der kom det en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: ‘Har du sett denne store skaren? Se, i dag vil Jeg overgi den i din hånd, og du skal få kjenne at Jeg er Herren.’»

¹⁴Så sa Ahab: «Ved hvem?» Og han sa: «Så sier Herren: ‘Ved de unge lederne for provinsene[130].’» Så sa han: «Hvem vil stille opp til striden?» Og han svarte: «Du selv.»

¹⁵Så mønstret han de unge lederne for provinsene. Det var 232. Etter dem mønstret han hele hæren, alle Israels barn, 7000.

¹⁶Så dro de ut ved middagstid mens Benhadad og de 32 kongene som hjalp ham, satt og drakk seg fulle i teltene.

¹⁷De unge lederne for provinsene dro ut først. Benhadad sendte utsendinger av sted, og de ga melding til ham og sa: «Det kommer noen menn ut fra Samaria.»

¹⁸Så sa han: «Hvis de er kommet ut i fred, skal dere ta dem levende. Og hvis de er kommet ut til strid, skal dere også ta dem levende.»

¹⁹Så gikk de unge lederne for provinsene ut av byen sammen med hæren som fulgte dem.

²⁰Hver av dem drepte sin mann. Da flyktet arameerne[131], og Israel satte etter dem. Benhadad, Arams[132] konge, flyktet på en hest sammen med noen ryttere.

²¹Deretter dro kongen i Israel ut og slo til mot hestene og vognene og slo arameerne[133], så det ble et stort mannefall.

²²Profeten kom til Israels konge og sa til ham: «Gå av sted og bli styrket! Søk å forstå og innse hva du bør gjøre, for til våren neste år vil Arams[134] konge komme opp imot deg.»

²³[135] Tjenerne til Arams[136] konge sa til ham: «Deres gud[137] er en fjellgud. Derfor fikk de overmakten over oss. Men hvis vi kjemper mot dem på sletten, skal vi sannelig få overmakten over dem.

²⁴Derfor skal du gjøre dette: Send kongene fra deg, hver fra sitt sted, og innsett stattholdere i deres sted.

²⁵Du skal mønstre en hær lik den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn. Så skal vi stride mot dem på sletten. Sannelig, vi skal få overmakten over dem.» Han lyttet til det de sa, og gjorde dette.

²⁶ Slik skjedde det at Benhadad mønstret arameerne[138] om våren det året, og han dro opp til Afek for å stride mot Israel.

²⁷Israels barn ble mønstret og fikk forsyninger, og de dro ut mot dem. Israels barn lå i leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne[139] fylte opp hele landområdet.

²⁸ Da kom Guds mann og talte til Israels konge og sa: «Så sier Herren: ‘Fordi syrerne har sagt: Herren er Gud på fjellene, men Han er ikke Gud i dalene, skal Jeg overgi hele denne store skaren i din hånd, og dere skal kjenne at Jeg er Herren.’»

²⁹De lå i leir overfor hverandre i sju dager. På den sjuende dagen begynte striden. Israels barn drepte 100 000 fotsoldater av arameerne[140] på én dag.

³⁰Men de som ble igjen, flyktet til Afek og kom inn i byen. Da falt muren ned over de 27 000 av mennene som var blitt igjen. Også Benhadad flyktet og dro inn i byen, inn i det innerste rommet.

³¹ Da sa tjenerne hans til ham: «Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om livet, ta snøre rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.[141]»

³²Så bandt de sekkestrie om livet og tok snøre rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Benhadad sier: ‘La meg leve![142]’» Han sa: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»

³³Mennene fulgte nøye med for å se om det ville komme noe tegn[143] fra ham. De var ivrige etter å gripe tak i dette og sa: «Benhadad er din bror.» Så sa han[144]: «Gå og hent ham!» Så kom Benhadad ut til ham. Og han fikk ham til å komme opp i vognen sin.

³⁴Så sa Benhadad til ham: «De byene min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan lage deg et handelskvarter i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» «Med denne pakten vil jeg[145] sende deg av sted.» Så sluttet han en pakt med ham og lot ham dra av sted.

³⁵ Etter et Herrens Ord var det en mann blant profetdisiplene som sa til en annen: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.

³⁶ Da sa han til ham: «Fordi du ikke har adlydt Herrens røst: Se, så snart du har gått fra meg, skal en løve drepe deg.» Straks han hadde gått fra ham, kom en løve over ham og drepte ham.

³⁷Han møtte en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham så han ble skadet.

³⁸Så gikk profeten bort og stilte seg ved veien og ventet på kongen. Han hadde forkledd seg med en bandasje over øynene sine.

³⁹ Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro midt ut i striden. Der kom det en mann bort til meg. Han hadde med seg en annen mann og sa: ‘Pass på denne mannen! Hvis han på noen måte blir borte, skal ditt liv[146] gå i stedet for hans liv[147], ellers må du betale en talent sølv.’

⁴⁰Mens din tjener var opptatt her og der, ble denne andre borte.» Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom. Du har selv avsagt den.»

⁴¹Så skyndte han seg å ta bandasjen fra øynene. Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

⁴²Da sa han[148] til ham: «Så sier Herren: ‘Fordi du lot den mannen slippe unna, ham som Jeg hadde lyst i bann, skal ditt liv[149] gå i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.’»

⁴³ Så dro Israels konge hjem til sitt hus, gretten og mismodig, og han kom til Samaria.