Read Bibelen – Guds Ord 2017 Første Krønikebok 16 Bible Online

Første Krønikebok 16 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Første Krønikebok 16

¹De kom med Guds ark og satte den midt i det teltet som David hadde satt opp for den. Deretter kom de fram med brennoffer og fredsoffer for Guds ansikt.

²Da David var ferdig med å bære fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

³Til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver.

⁴Han utpekte også noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark for å minnes, for å takke og for å prise Herren, Israels Gud:

⁵ Overhodet var Asaf. Etter ham kom Sakarja, så Je’iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Je’iel hadde harper og lyrer, men Asaf lagde musikk med cymbler.

⁶Prestene Benaja og Jahasiel blåste hele tiden i trompetene foran Guds paktsark.

⁷ Den dagen ga David for første gang Asaf og hans brødre disse ordene i hånden for å lovprise Herren:

⁸ Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene!

⁹Syng for Ham, lovsyng ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger!

¹⁰Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet!

¹¹Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt!

¹²Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt,

¹³dere som er Israels, Hans tjeners slekt[178], dere Jakobs barn, Hans utvalgte.

¹⁴ Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer.

¹⁵Husk Hans pakt til evig tid, det ordet Han bød for 1000 slekter,

¹⁶pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak,

¹⁷ som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt,

¹⁸da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel»,

¹⁹ da dere var noen få menn, et lite antall som var fremmede der i landet.

²⁰Da de flakket omkring fra et folk til et annet, og fra et rike til et annet folk,

²¹ lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld

²² og sa: «Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!»

²³ Syng for Herren, hele jorden! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse!

²⁴Forkynn Hans herlighet blant folkeslagene[179], Hans under blant alle folk.

²⁵For Herren er stor og verdig all pris. Han skal fryktes framfor alle guder.

²⁶ For alle folkenes guder er ingenting, men Herren gjorde himlene.

²⁷Prakt og majestet er for Hans ansikt. Styrke og glede er på Hans sted.

²⁸Gi Herren, dere folkenes stammer, gi Herren ære og makt!

²⁹Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans ansikt! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet!

³⁰Skjelv for Hans ansikt, hele jorden! Ja, verden[180] er fast grunnlagt, den skal ikke rokkes.

³¹La himlene glede seg og jorden fryde seg, og la dem si blant hedningfolkene[181]: «Herren er konge!»

³²La havet buldre med alt som fyller det. La marken og alt som er på den, fylles av glede!

³³ Da skal skogens trær juble for Herrens ansikt, for Han kommer for å dømme jorden.

³⁴ Pris Herren, for Han er god! For Hans trofasthet varer evig.

³⁵ Og si: «Frels oss, Du vår frelses Gud. Samle oss, og utfri oss fra hedningfolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn og ha vår ros i Din pris.»

³⁶ Lovet[182] være Herren, Israels Gud fra evighet til evighet! Og hele folket sa: «Amen!» og de lovet Herren.

³⁷ Så lot han Asaf og hans brødre være igjen der foran Herrens paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste foran arken. Alt som hørte til tjenesten på den dagen, ble utført samme dag,

³⁸ Obed-Edom med de 68 brødrene — når Obed-Edom, Jedutuns sønn ble medregnet — og Hosa skulle være der som portvakter[183].

³⁹ Presten Sadok og hans brødre prestene lot han stå foran Herrens tabernakel på det høye stedet i Gibeon

⁴⁰ for stadig å ofre brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og for å gjøre alt som står skrevet i Herrens lov, den Han hadde gitt Israel.

⁴¹ Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre som var utvalgt, dem som var utpekt ved navn, for å prise Herren, fordi Hans trofasthet varer evig.

⁴²Sammen med dem skulle Heman og Jedutun la trompeter og cymbler lyde sammen med de andre musikkinstrumentene som hørte til Guds lovsang. Jedutuns sønner var portvakter.

⁴³Hele folket dro bort, hver mann til sitt hus. David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.