Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Krønikebok 32 Bible Online

Andre Krønikebok 32 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Krønikebok 32

¹ Etter alle disse gjerningene som var utført i troskap, kom Sankerib, Assurs konge, og dro inn i Juda. Han dro til felts mot de befestede byene og sa at de skulle vinnes over til ham.

²Da Hiskia fikk se at Sankerib hadde kommet, og at han hadde vendt seg mot Jerusalem for å angripe,

³rådførte han seg med lederne og de mektige mennene han hadde hos seg om at de skulle stanse vannet fra kildene utenfor byen. Og de hjalp ham.

⁴ På den måten kom det mye folk sammen, og de stanset alle kildene og den bekken som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle Assurs konge komme og finne mye vann?»

⁵ Han styrket sin makt, bygde opp igjen hele muren som var revet ned, reiste den opp helt til tårnene og bygde enda en mur på utsiden. Han satte også i stand Millo[139] i Davids by og lagde kastevåpen i stor mengde og skjold.

⁶ Deretter satte han befalingsmenn over hæren av folket, samlet dem sammen hos seg på torget ved byporten, talte vennlig[140] til dem og sa:

⁷«Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av Assurs konge eller på grunn av hele den store mengden som er med ham. For det er En Større som er med oss enn med ham.

⁸ Med ham er en arm av kjød. Men sammen med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og stride våre kriger.» Folket ble styrket ved ordene fra Hiskia, kongen av Juda.

⁹Etter dette, mens Sankerib, Assurs konge, og alle styrkene han hadde med seg, lå foran Lakisj, sendte Sankerib tjenerne sine til Jerusalem, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele den delen av Juda som var i Jerusalem, og sa:

¹⁰«Så sier Sankerib, Assurs konge: ‘Hva er det dere stoler på, siden dere forblir under beleiring i Jerusalem?

¹¹ Er det ikke slik at Hiskia bare overtaler dere til å gi dere over til å dø av sult og tørst når han sier: «Herren vår Gud skal utfri oss fra Assurs konges hånd»?

¹² Har ikke denne samme Hiskia revet ned offerhaugene Hans og altrene Hans og befalt Juda og Jerusalem og sagt: «Dere skal bare tilbe foran ett alter og brenne røkelse på det»?

¹³Vet dere ikke hva jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene i andre land? Var gudene til folkeslagene i de landene noen gang i stand til å utfri deres land fra min hånd?

¹⁴ Hvem var det blant alle gudene til disse folkeslagene som mine fedre utryddet fullstendig, som kunne utfri sitt folk fra min hånd? Hvordan skulle deres Gud være i stand til å utfri dere fra min hånd?

¹⁵ Derfor skal dere ikke nå la Hiskia narre dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham! For ingen av folkeslagenes eller kongerikenes guder har vært i stand til å utfri sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud[141] kunne utfri dere fra min hånd?’»

¹⁶Tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.

¹⁷Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot Ham, idet han sa: «Slik som gudene til folkeslagene i andre land ikke har kunnet utfri deres folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud kunne utfri sitt folk fra min hånd.»

¹⁸ Så ropte de på judeisk[142] med høy røst til folket i Jerusalem, som var samlet på muren, for å skremme dem og sette angst i dem, så de kunne innta byen.

¹⁹ De talte imot Jerusalems Gud, på samme måten som imot gudene til folkene på jorden, guder som er et verk av menneskehender.

²⁰ Men da ba de, både Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, Amos’ sønn. De ropte mot Himmelen[143].

²¹ Da sendte Herren en engel som hogg ned hver eneste mektig kriger, hver leder og hver befalingsmann i assyrerkongens leir. Da vendte han tilbake til sitt eget land med skamfullt ansikt. Da han hadde gått inn i huset til sin egen gud, kom noen av hans egne etterkommere og slo ham ned der med sverdet.

²²Slik reddet Herren Hiskia og dem som bodde i Jerusalem, fra assyrerkongen Sankeribs hånd og fra alle andres hånd. Han vernet dem[144] på alle kanter.

²³ Mange kom til Jerusalem med gaver til Herren og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda, så han fra da av ble opphøyet for øynene på alle folkeslag.

²⁴ I de dager ble Hiskia syk og nær ved å dø, og han ba til Herren. Herren talte til ham og ga ham et underfullt tegn.

²⁵ Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerningen som var vist ham, for hans hjerte var blitt overmodig. Derfor kom vreden over både ham og Juda og Jerusalem.

²⁶Da ydmyket Hiskia seg i anger over sitt stolte hjerte, han og de som bodde i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

²⁷Hiskia hadde meget stor rikdom og ære. Han lagde seg skattkamre for sølv, gull, edelsteiner, krydder, skjold og alle slags kostbare gjenstander en kunne ønske seg.

²⁸Han hadde lagerhus for høsten av korn, vin og olje, staller for all slags buskap og innhegninger for småfe.

²⁹Dessuten bygde han seg byer og fikk store flokker av småfe og storfe. For Gud hadde gitt ham en meget stor eiendom.

³⁰Den samme Hiskia stoppet også til utløpet av vann i det øvre Gihon og ledet vannet ned i en tunnel til vestsiden av Davids by. Hiskia hadde framgang med alt sitt verk.

³¹ Slik gikk det da det kom utsendinger fra fyrstene i Babel: De ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet. Så trakk Gud seg tilbake fra ham for å sette ham på prøve, for Han ville kjenne alt som var i hans hjerte.

³² De andre Hiskias gjerninger og den barmhjertigheten han viste, det er skrevet ned i synet til profeten Jesaja, Amos’ sønn, og i boken om kongene i Juda og Israel.

³³ Så la Hiskia seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i de øvre gravene til Davids sønner. Hele Juda og de som bodde i Jerusalem, æret ham ved hans død. Deretter ble hans sønn Manasse konge etter ham.