Read Bibelen – Guds Ord 2017 Esters bok 1 Bible Online

Esters bok 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Esters bok 1

¹ Det skjedde i Ahasverus’[1] dager. Dette var den Ahasverus som hersket over 127 provinser fra India til Kusj[2].

²I de dager da kong Ahasverus satt på tronen i kongeriket sitt, den som var i borgen Susan,

³i det tredje året av regjeringstiden sin, lagde han et gjestebud for alle fyrstene og tjenerne sine, de mektige i Persia og Media, de fornemme menn og fyrster i provinsene[3]. Alle var samlet hos ham.

⁴I lang tid viste han fram rikdommene i det herlige kongeriket og prakten i sin kongelige glans. Det gjorde han i 180 dager i alt.

⁵Da disse dagene var omme, lagde kongen en fest for alt folket som var til stede i borgen Susan, fra den største til den minste. Det varte i sju dager i forgården til hagen rundt kongens slott.

⁶ Det var hvite og fiolette tepper av fint lin festet med snorer av fint lin og purpur på sølvstenger og marmorsøyler. Sofaer av gull og sølv sto på en mosaikk-brolegning av porfyr, marmor, perlemor og edelsteiner.

⁷ De serverte drikke i gullbegre som alle var forskjellig, og det var kongelig vin i overflod til bruk[4] for kongen.

⁸Det var bestemt at ingen skulle tvinges til å drikke. Kongen hadde gitt beskjed til hver eneste tjenestemann i huset sitt at han bare skulle skjenke så mye som hver gjest ville ha.

⁹Dronning Vasjti lagde også et gjeste-bud for kvinnene i kongens slott, det som tilhørte kong Ahasverus.

¹⁰På den sjuende dagen, da kongen var i godt humør på grunn av vinen, befalte han Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene[5] som tjente hos kong Ahasverus,

¹¹at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen. Hun skulle bære sin kongelige krone og vise sin skjønnhet fram for folket og for tjenestemennene, for hun var meget vakker.

¹²Men dronning Vasjti nektet å lyde kongens befaling som kom gjennom hoffmennene. Derfor ble kongen svært sint, ja hans vrede ble tent i ham.

¹³ Da talte kongen til de vismennene som forsto seg på tidene, for dette pleide kongen å gjøre overfor alle som kjente til lov og rett.

¹⁴ De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media som hadde adgang til å komme fram for kongen, og som hadde rett til å sitte på de øverste setene i riket.

¹⁵Han sa: «Hvilken lov skal gjelde for dronning Vasjti når hun ikke adlød den befalingen kong Ahasverus sendte henne gjennom hoffmennene?»

¹⁶Da svarte Memukan kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare gjort galt overfor kongen, men også overfor alle fyrstene og hele folket i alle landområdene[6] til kong Ahasverus.

¹⁷ For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinner, så de kommer til å forakte sine ektemenn når de forteller dette: ‘Kong Ahasverus befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.’

¹⁸Ja, på denne dagen vil fyrstinnene i Persia og Media si til alle kongens fyrster at de har hørt om dronningens oppførsel. På den måten vil det bare bli stor forakt og vrede.

¹⁹ Hvis kongen finner det rett, så la en kongelig befaling bli utsendt, og la det bli skrevet ned i persernes og medernes uforanderlige lover: Vasjti skal aldri mer komme fram for kong Ahasverus’ ansikt. Kongen skal gi hennes dronningverdighet til en som er bedre enn henne.

²⁰ Når den befalingen kongen sender ut, blir hørt over hele riket — for det er stort — vil alle koner ære sine ektemenn, både store og små.»

²¹Dette rådet syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde slik Memukan hadde sagt.

²² Han sendte brev til alle kongens provinser[7], til hver provins med den skriften som ble benyttet der, og til hvert folk på deres språk, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale språket til sitt eget folk.