Read Bibelen – Guds Ord 2017 Andre Mosebok 12 Bible Online

Andre Mosebok 12 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Andre Mosebok 12

¹Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt og sa:

² «Denne måneden skal være den første[66] av månedene deres. Den skal være den første måneden i året hos dere.

³Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende i denne måneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand.

⁴Hvis husstanden er for liten til lammet, da skal han og naboen i det nærmeste huset ta lammet sammen, ut fra hvor mange mennesker[67] det er. Ut fra hvor mye hver spiser, skal du regne antallet for lammet.

⁵ Lammet skal være uten lyte, av hankjønn og årsgammelt. Dere kan ta det enten fra sauene eller fra geitene.

⁶ Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i den samme måneden. Da skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det mellom de to aftenstundene[68].

⁷De skal ta noe av blodet og stryke det på de to dørkarmene og på dørbjelken i husene hvor de spiser det.

⁸ Så skal de spise kjøttet samme natt. Stekt over ilden, med usyret brød og bitre urter skal de ete det.

⁹Dere skal ikke spise det rått eller kokt i vann, men stekt over ilden, både hodet, føttene og innvollene.

¹⁰ Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen etter, og det som blir igjen av det til morgenen, skal dere brenne på ilden.

¹¹ Slik skal dere spise det: Dere skal ha hoftene ombundet, ha sandaler på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske[69].

¹² For Jeg skal gå gjennom landet Egypt den natten, og Jeg skal slå alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Jeg skal holde Min dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.

¹³Blodet skal være til et tegn for dere på husene der dere er. Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når Jeg slår landet Egypt.

¹⁴Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal holde den som en høytid for Herren i alle slekter etter dere. Det skal være en evig lov at dere feirer denne høytiden.

¹⁵I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For hver den som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, den sjel[70] skal utryddes fra Israel.

¹⁶ På den første dagen skal dere kalle sammen til en hellig sammenkomst, og på den sjuende dagen skal dere også ha en hellig sammenkomst. Ikke noe arbeid skal gjøres disse dagene, bortsett fra det enhver[71] selv skal ha til å spise, det kan gjøres i stand hos dere.

¹⁷ Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen skal Jeg ha ført hærene deres ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle slekter etter dere, som en evig lov.

¹⁸ I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, skal dere spise usyret brød, og fortsette til den tjueførste dagen i måneden, om kvelden.

¹⁹I sju dager må det ikke finnes noen surdeig i husene deres, siden hver den som spiser noe som er syret, den sjel skal utryddes fra Israels forsamling, enten han er en fremmed eller en innfødt i landet.

²⁰Dere skal ikke spise noe som er syret. Alle stedene der dere bor, skal dere spise usyret brød.»

²¹ Så kalte Moses til seg alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og ta dere småfe til slektene deres og slakt påskelammet!

²² Dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke blodet fra skålen på dørbjelken og de to dørkarmene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.

²³ For Herren skal gå gjennom landet for å slå egypterne. Når Han ser blodet på dørbjelken og de to dørkarmene, skal Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i huset deres for å slå dere.

²⁴ Dere skal holde dette ordet som en lov for dere og deres barn til evig tid.

²⁵ Da skal det skje: Når dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik Han har sagt, da skal dere holde denne gudstjenesten[72].

²⁶ Da skal det skje: Når deres barn sier til dere: ‘Hva betyr denne gudstjenesten for dere?’

²⁷ da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, Han som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, den gangen Han slo egypterne, men lot våre husfolk gå fri.’» Så bøyde folket seg og tilba.

²⁸ Deretter gikk Israels barn og gjorde dette. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

²⁹ Da skjedde det: Ved midnatt slo Herren alle de førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte av Farao som satt på sin trone, til den førstefødte av fangen som satt i fangehullet, og alle de førstefødte av dyrene.

³⁰Så sto Farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne, og det lød et høyt klagerop i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en som var død.

³¹Da kalte han til seg Moses og Aron om natten og sa: «Bryt opp og dra ut fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå av sted og tilbe[73] Herren, slik dere har sagt.

³² Også småfeet og storfeet deres skal dere ta med, slik dere har sagt, og dra av sted! Og velsign også meg!»

³³ Egypterne la press på folket for å få dem til å skynde seg å dra ut av landet. For de sa: «Vi kommer til å dø, alle sammen.»

³⁴Så tok folket deigen sin før den var syret, og deigtrauene, som var pakket inn i kappene deres, bar de på skuldrene.

³⁵ Israels barn hadde gjort etter Moses’ ord; de hadde bedt egypterne om noe av sølv, noe av gull og klær.

³⁶ Herren hadde gitt folket velvilje[74] i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. På den måten plyndret de egypterne.

³⁷ Så dro Israels barn ut fra Ramses til Sukkot. Det var omkring 600 000 menn til fots, foruten kvinner og barn.

³⁸ En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe, en meget stor buskap.

³⁹ De bakte usyrede kaker av deigen de hadde tatt med seg ut fra Egypt. For den var ikke syret, ettersom de ble drevet ut fra Egypt og ikke kunne vente lenger. De fikk heller ikke gjort i stand matforsyninger til seg selv.

⁴⁰Tiden Israels barn hadde bodd i Egypt[75], var 430 år.

⁴¹ Det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, det skjedde på nøyaktig samme dag, at alle Herrens hærer dro ut fra landet Egypt.

⁴²Det er en våkenatt for Herren, for at Han førte dem ut av landet Egypt. Dette er Herrens natt, en våkenatt for alle Israels barn i alle slekter[76]

⁴³Herren sa til Moses og Aron: «Dette er loven[77] om påskelammet[78]: Ingen fremmed skal spise av det.

⁴⁴Men hver slave[79] som noen har kjøpt for penger, kan få spise av det når du har omskåret ham.

⁴⁵ Ingen innflytter eller leiekar skal spise av det.

⁴⁶ I ett og samme hus skal det spises. Du skal ikke ta noe av kjøttet med ut av huset, og ingen av beina på det skal dere bryte.

⁴⁷ Hele Israels menighet[80] skal holde den.

⁴⁸ Når en fremmed bor hos deg og ønsker å holde påske for Herren, skal du la alt hankjønn hos ham bli omskåret. Så kan du gi ham adgang til å holde den. Han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av det.

⁴⁹ Én og samme lov skal gjelde både for den som er innfødt, og for den som er fremmed og bor iblant dere.»

⁵⁰Slik gjorde alle Israels barn. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

⁵¹Det skjedde på den samme dagen, at Herren førte Israels barn ut av landet Egypt, hver hæravdeling for seg.