Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jobs bok 14 Bible Online

Jobs bok 14 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jobs bok 14

¹ Mennesket, født av en kvinne, har få levedager, og de er fulle av uro[88].

² Han skyter opp som en blomst, og visner bort. Han forsvinner som en skygge, og blir ikke stående.

³ En slik holder Du øye med, og meg[89] fører Du til doms hos Deg selv.

⁴ Hvem kan finne fram en ren fra en uren? Ingen!

⁵ Siden hans dager er bestemt, er hans måneders tall hos Deg. Du har fastsatt hans grenser, som han ikke kan stige over.

⁶ Men se da bort fra ham og la ham være, så han kan nyte sin dag, slik som leiekaren.

⁷For det er håp for et tre når det blir hogd ned, at det skal spire igjen, og at de spede skuddene ikke skal ta slutt.

⁸Selv om roten blir gammel i jorden, og trestubben må dø i molden,

⁹så skal det spire ved duften av vann og skyte grener som en nysatt plante.

¹⁰ Men en mann dør og ligger kraftløs. Sannelig, når mennesket utånder, hvor er han?

¹¹Som vannet forsvinner fra en sjø, og en elv blir uttørret og tørker opp,

¹² slik legger mennesket seg ned uten å reise seg. Så lenge himmelen er til, våkner de ikke, og ingen vekker dem fra deres søvn.

¹³Om Du bare ville gjemme meg i døds-riket, om Du ville skjule meg til Din vrede er vendt bort, om Du ville gi meg en fastsatt tid og så huske på meg!

¹⁴ Blir en mann levende etter at han er død? Jeg vil vente, alle dagene jeg har strid, helt til forandringen kommer for meg.

¹⁵ Du skal kalle, og jeg skal svare Deg. Du skal lengte etter Dine henders verk.

¹⁶For nå teller Du mine skritt, vokter Du ikke over min synd?

¹⁷ Min overtredelse er jo forseglet i en pung[90], og Du har dekket over min misgjerning.

¹⁸Men som et fjell faller og forvitrer, som en klippe rokkes fra sitt sted,

¹⁹som vann sliper ned steiner, og som vannflommen vasker bort jorden, slik lar Du menneskets håp gå tapt.

²⁰Du har makten over ham for evig, og han blir borte. Du forvrenger hans ansikt og sender ham av sted.

²¹ Vinner hans sønner ære, så vet han det ikke. Blir de ringeaktet, så merker han det ikke.

²²Men hans kropp pines hos ham. Hans sjel sørger over ham.»