Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jobs bok 24 Bible Online

Jobs bok 24 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jobs bok 24

¹ Da tidene ikke er skjult for Den Allmektige, hvorfor får da ikke de som kjenner Ham, se Hans dager?

² Noen flytter grensemerker. De røver småfe og slipper dem på beite.

³ Eselet til den farløse driver de bort. De tar enkens okse som pant.

⁴ De skyver de trengende bort fra veien. Alle de fattige i landet blir drevet til å gjemme seg.

⁵Sannelig, som villesler i ørkenen går de ut til sitt arbeid og leter etter føde. Steppelandet sørger for mat til deres barn.

⁶På marken samler de sitt fôr og holder etterhøst i den ugudeliges vingård.

⁷ Nakne overnatter de, uten klær, uten noe dekke i kulden.

⁸ De blir våte av skyllregnet over fjellene, og siden de ikke har noe ly, kryper de sammen inntil klippen.

⁹De river den farløse bort fra mors bryst, og tar pant av den fattige.

¹⁰ Naken lar de ham gå, uten klær. De tar kornbåndene bort fra dem som sulter.

¹¹Innenfor sine murer presser de olje. De trår vinpressen, men lider likevel av tørst.

¹²De døende stønner i byen, og de såredes sjel skriker. Likevel anklager ikke Gud dem for urettferdighet.

¹³Disse er av dem som gjør opprør mot lyset. De kjenner ikke lysets veier, og de holder seg ikke til dets stier.

¹⁴Morderen står opp med dagslyset. Han slår i hjel den fattige og trengende. Om natten er han som en tyv.

¹⁵ Horkarens øye venter på skumringen, og han sier: ‘Intet øye kan se meg.’ Han legger et dekke over sitt ansikt.

¹⁶ I mørket gjør de innbrudd i husene som de har merket ut om dagen. De kjenner ikke lyset.

¹⁷For dem er morgenen lik dødsskyggen. De er kjent med dødsskyggens redsler.

¹⁸En slik er som krusning på vannoverflaten. Deres del er forbannet på jorden, ingen finner veien til vingårdene.

¹⁹Som tørke og hete tar snøvannet bort, slik blir synderne tatt av dødsriket.

²⁰ Hans mors liv glemmer ham, marken mesker seg med ham, ingen minnes ham lenger, og ondskapen knekkes som et tre.

²¹For han plyndrer[131] den ufruktbare som ikke føder, og viser ingen godhet mot enken.

²²Men Han river de mektige bort ved sin kraft. Han reiser seg, og ingen er trygg på å få leve.

²³Han gir dem trygghet, og de stoler på den. Men Hans øyne hviler på deres veier.

²⁴De blir opphøyet en liten stund, men så er de ikke mer. De blir fornedret. Som alle andre føres[132] de bort. De visner som hodene på kornaksene.

²⁵Er det da ikke slik? Hvem kan bevise at jeg er en løgner, og at mine ord bare er tomhet?»