Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jobs bok 31 Bible Online

Jobs bok 31 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jobs bok 31

¹ Jeg har sluttet en pakt med mine øyne at jeg ikke skulle se med begjær på en jomfru.

² For hva ville ellers bli meg tildelt av Gud der oppe, og hva ville ellers være arven fra Den Allmektige i det høye?

³Er det ikke undergang for den urettferdige og ulykke for dem som gjør ondt?

⁴Ser Han ikke mine veier, og teller Han ikke alle mine skritt?

⁵Hvis jeg har gått fram i falskhet, eller om min fot har vært snar til svik,

⁶ så la Ham[165] veie meg på rettferdighetens vekt, så Gud kan kjenne min uskyld.

⁷ Hvis mine skritt har veket av fra veien, og mitt hjerte har latt seg lede av mine øyne, eller om det henger noen flekk ved mine hender,

⁸ når jeg da sår, la en annen få spise det! Ja, la bare min avling bli rykket opp med rot!

⁹Hvis mitt hjerte er blitt forført av en kvinne, og jeg lå på lur ved min nestes dør,

¹⁰ la da min kone male korn for en annen, og la andre bøye seg over henne!

¹¹For alt slikt ville være ondskap, ja, det ville være en misgjerning som ropte på dom.

¹²For dette er en ild som fortærer helt til fortapelsen, den ville rive bort alt jeg hadde vunnet meg.

¹³ Hvis jeg hadde krenket retten for min tjener eller tjenerinne når de kunne ha en sak mot meg,

¹⁴ hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når Han kaller til regnskap, hvordan skal jeg da svare Ham?

¹⁵ Han som formet meg i mors liv, har Han ikke også formet de andre? Var det ikke Den samme som ga oss form i mors liv?

¹⁶ Har jeg nektet de fattige det de ønsket seg, eller bare latt enkens øyne slokne?

¹⁷Har jeg spist mitt brød alene, uten å la den farløse få spise av det?

¹⁸Nei, helt fra min ungdom har jeg oppfostret ham som en far, ja, ledet henne[166] helt fra min mors liv!

¹⁹Kunne jeg se på at noen gikk til grunne fordi de manglet klær, eller at en fattig mann ikke hadde noe å dekke seg med?

²⁰Var det ikke slik at hans liv[167] velsignet meg da han fikk varme seg med ullen fra mine sauer?

²¹ Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg regnet med å få støtte i porten,

²²la da bare min skulder løsne fra sitt feste og min arm brytes av fra skulderen!

²³ For jeg blir slått av redsel når Gud bringer undergang, og mot Hans storhet makter jeg ingenting.

²⁴ Har jeg vel gjort gullet til mitt håp, eller sagt til gullet: ‘Du er min trygg-het?’

²⁵ Har jeg gledet meg fordi min velstand ble stor, og fordi jeg fikk hånd med så mye?

²⁶ Ga jeg akt på sollyset da det skinte, eller på månen som flytter seg i sin glans,

²⁷slik at mitt hjerte ble forført i det skjulte, så min munn kysset min hånd for dem[168]?

²⁸Også dette ville være en misgjerning som ropte på dom, for da hadde jeg fornektet Gud som er der oppe.

²⁹ Gledet jeg meg når den som hatet meg, møtte ulykken, eller frydet jeg meg når det onde fant ham?

³⁰ Nei, jeg har ikke latt min munn synde ved å be om en forbannelse over hans sjel[169].

³¹Har ikke folket spurt i mitt telt: ‘Hvem er det som ikke er blitt mettet av hans kjøttmat?’

³² Aldri var det noen fremmed som måtte ligge ute på gaten om natten, for jeg har åpnet mine dører for den reisende[170].

³³ Har jeg dekket over mine overtredelser som Adam[171], ved å skjule min misgjerning i mitt fang,

³⁴ fordi jeg fryktet den store hopen og forakt fra slektene skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

³⁵ Å, var det bare en som kunne høre på meg! Her er min underskrift[172]. Må Den Allmektige svare meg! Ville han bare skrive en bok, den mannen[173] som fører sak mot meg.

³⁶Skulle jeg ikke bære den på skulderen og binde den på meg som en krone?

³⁷Jeg ville avlegge regnskap for Ham[174] over min ferd. Som en fyrste skulle jeg tre fram for Ham.

³⁸Hvis mitt land skriker mot meg, og plogfurene gråter med hverandre,

³⁹ hvis jeg har spist dets grøde uten vederlag eller tynte livsånden[175] av dens eier,

⁴⁰ da må det vokse tornekratt i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg!» Jobs ord er slutt.