Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jobs bok 41 Bible Online

Jobs bok 41 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jobs bok 41

¹Ingen er så dristig at han våger å tirre den opp. Hvem kan da sette seg opp imot Meg?

² Hvem var før Meg, så Jeg skulle skylde ham noe? Alt under himmelen hører jo Meg til.

³Jeg vil ikke tie om lemmene den har, om dens mektige kraft og dens yndige skikkelse.

⁴Hvem kan ta av den ytterhammen? Hvem kan nærme seg denne med sin doble tanngard?

⁵Hvem kan åpne dørene til ansiktet på den? Det står skrekk av dens tenner.

⁶Stolt er raden av skjold, stramt lukket som med segl,

⁷det ene så tett inntil det andre at det ikke kan trenge luft inn mellom dem.

⁸De er klemt fast sammen, de griper om hverandre og kan ikke skilles.

⁹Når den nyser, blinker det i lys. Dens øyne er som morgenrødens.

¹⁰Brannfakler går ut av munnen, gnister av ild fyker ut.

¹¹Røyk kommer opp fra neseborene, som fra en kokende gryte over brennende siv.

¹²Den har en pust som får kull til å blusse opp, og en flamme står ut av gapet på den.

¹³Styrke bor i dens nakke, og frykten skvetter foran ansiktet på den.

¹⁴Foldene i kjøttet på den er klemt sammen, de er som støpt og ikke til å rokke.

¹⁵Den har et hjerte hardt som stein, ja, så hardt som den nederste kvernsteinen.

¹⁶Når den hever seg, er selv de mektige redde. Når den knuser, mister de fatningen.

¹⁷Om sverdet skulle ramme den, får det ikke utrettet noe. Det kan heller ikke spydet, kastepilen eller lansen.

¹⁸Jern akter den for strå og bronse som råttent tre.

¹⁹Pilen fra buen[216] kan ikke jage den på flukt. Stein fra slyngen blir som halm for den.

²⁰Som halm regnes også slagklubber. Den ler av susende kastespyd.

²¹På undersiden er den som skarpe potteskår. Den setter tydelige merker i gjørmen.

²²Den får dypet til å koke som en gryte, den gjør havet lik en kjele der salven skummer.

²³Det står en skinnende sti etter den, en kunne tro dypet hadde hvitt hår.

²⁴Dens like finnes ikke på jorden, den er skapt til ikke å frykte.

²⁵Alt som er høyt, ser den, den er jo konge over alle stolte skapninger[217].»