Read Bibelen – Guds Ord 2017 Jobs bok 6 Bible Online

Jobs bok 6 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Jobs bok 6

¹Da tok Job ordet og sa:

²«Å, om min sorg til fulle kunne bli veid, og min ulykke lagt på vektskålen sammen med den!

³For da ville den vise seg tyngre enn sanden ved havet; derfor kom mine ord så ubetenkt.

⁴ For Den Allmektiges piler sitter i meg. Min ånd drikker av deres gift. Guds redsler fylker seg mot meg.

⁵ Skriker villeslet når det har gress, eller rauter oksen over sitt fôr?

⁶Kan mat uten smak spises hvis den ikke er saltet? Eller er det noen smak i eggehviten?

⁷Min sjel nekter å røre ved dette; det er som bedervet mat for meg.

⁸Måtte jeg bare få min bønn oppfylt, om bare Gud ville gi meg det som er mitt håp!

⁹ Måtte bare Gud bestemme seg for å knuse meg, om Han bare ville gi sin høyre hånd fritt løp og gjøre det forbi med meg!

¹⁰Da hadde jeg fremdeles trøst; selv om jeg får smerte uten skånsel, ville jeg juble, for jeg har ikke avvist Den Helliges Ord.

¹¹Hvilken styrke har jeg, så jeg ennå skulle vente? Hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv[37]?

¹²Er min styrke den samme som i steinene? Eller er mitt kjøtt av bronse?

¹³Har jeg vel noen hjelp i meg selv? Er alt håp om redning drevet bort fra meg?

¹⁴ Mot den som er fortvilet, skulle hans venn vise barmhjertighet, så han ikke[38] forlater frykten for Den Allmektige.

¹⁵ Mine brødre gikk fram med svik, lik en bekk, som strømmende bekker som ble borte.

¹⁶De er mørke på grunn av is, og snøen forsvinner i dem.

¹⁷Men når tørketiden kommer, er de ikke der. Når det er hete, er de borte fra sine elvefar.

¹⁸Det leiet de følger, svinger av, de blir bare borte og går tapt.

¹⁹ Karavanene fra Tema skuer, de reisende fra Saba håper på dem[39].

²⁰ De ble til skamme, for det var noe de stolte på. De kom dit og ble skuffet.

²¹Sannelig, nå er dere blitt likedan, dere ser det som skremmer[40], og blir redde.

²²Sa jeg noen gang: ‘Gi meg?’ eller: ‘Bruk av deres rikdom til en bestikkelse for meg?’

²³eller: ‘Redd meg fra fiendens hånd?’ eller: ‘Forløs meg fra grusomme menneskers hånd?’.

²⁴Lær meg, så skal jeg tie. Hjelp meg å forstå hvor jeg for vill!

²⁵Hvor virkningsfull er en rett tale! Men hvilken kraft er det i deres irettesettelse?

²⁶Har dere bare til hensikt å gjendrive mine ord, den fortviltes tale, som er lik vinden?

²⁷Selv den farløse kaster dere lodd om[41], og dere kjøpslår om deres venn.

²⁸Men nå må dere se på meg, for jeg kan ikke lyve dere rett opp i ansiktet.

²⁹ Jeg ber dere, vend om, så det ikke blir gjort urett! Ja, vend om, for her står min rettferdighet fast.

³⁰Finnes det noen urett på min tunge? Kan ikke min gane skjelne det fordervelige?