Read Bibelen – Guds Ord 2017 Salmenes bok 107 Bible Online

Salmenes bok 107 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Salmenes bok 107

¹ P ris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig.

²La Herrens forløste si det, dem Han har forløst fra fiendens hånd

³ og samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.

⁴ De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i.

⁵De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs.

⁶ Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler.

⁷ Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo.

⁸ Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

⁹ For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode.

¹⁰ De satt i mørke og dødsskygge, bundet i lidelse og jernlenker,

¹¹ fordi de gjorde opprør mot Guds Ord og foraktet Den Høyestes råd.

¹² Derfor ydmyket Han deres hjerte ved strev. De snublet, og det var ingen til å hjelpe.

¹³Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres bånd i stykker.

¹⁵Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

¹⁶ For Han har knust porter av bronse og kuttet jernbommer i to.

¹⁷ For sin overtredelse og sine misgjerningers skyld ble dårene fornedret[414].

¹⁸ Deres sjel hadde avsky for all slags mat, og de kom helt til dødens porter.

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengs-ler.

²⁰ Han sendte sitt Ord og helbredet dem og fridde dem fra deres undergang.

²¹Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

²² La dem ofre takkeoffer og forkynne Hans gjerninger med jubel!

²³De som drar ut på havet med skip, som driver sitt arbeid på store vann,

²⁴de ser Herrens gjerninger og Hans under på dypet.

²⁵ For Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye.

²⁶ De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs[415] i nøden.

²⁷De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden.

²⁸ Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler.

²⁹ Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner.

³⁰Da blir de glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker.

³¹ Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

³² De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd.

³³ Han gjør elvene til en ørken og vannkildene til tørr grunn.

³⁴ Det fruktbare land blir en salt ørken på grunn av deres ondskap som bor i det.

³⁵ Han gjør ørkenen til vanndammer og tørt land til vannkilder.

³⁶Der lar Han de sultne slå seg ned, så de kan grunnlegge en by å bo i,

³⁷og tilså åkrer og plante vingårder, så de kan gi rik avling.

³⁸ Han velsigner dem, og de blir mange og tallrike. Heller ikke deres buskap lot Han minke.

³⁹ Når de blir færre og fornedret ved nød, plage og sorg,

⁴⁰ utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i øde land, hvor det ikke finnes noen vei.

⁴¹ Men den fattige opphøyer Han fra nøden, og slektene gjør Han lik en tallrik hjord.

⁴² De oppriktige skal se det og glede seg, og all urettferdighet får en tillukket munn.

⁴³ Den som er vis, skal ta vare på alt dette, og de skal forstå Herrens nådegjerninger[416].