Read Bibelen – Guds Ord 2017 Salomos ordspråk 8 Bible Online

Salomos ordspråk 8 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Salomos ordspråk 8

¹ Er det ikke slik at visdommen kaller?[53] Løfter ikke forstanden sin røst?

²Den stiller seg opp på toppen av høydene, den står ved veien, der stiene møtes.

³Ved portene, ved innfarten til byen, ved inngangen til dørene roper den:

⁴«På dere mennesker, kaller jeg. Min røst skal lyde for dere menneskebarn.

⁵Å, dere uforstandige[54], lær klokskap, og dere dumme, få et forstandig hjerte!

⁶ Hør, for jeg taler om det som er edelt, og ut fra mine lepper lyder bare det som er rett.

⁷For min munn taler sannhet. Ugudelig-het er en styggedom for mine lepper.

⁸Alle ord fra min munn tales i rettferdighet, i dem er det ingenting som er forvrengt eller falskt.

⁹De er alle sammen tydelige for den som har forstand, og rette for dem som finner kunnskap.

¹⁰Ta imot min rettledning i stedet for sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull.

¹¹ For visdom er bedre enn perler, og alt en kunne ønske seg, kan ikke lignes med den.

¹²Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, og jeg finner kunnskapen og evnen til å vurdere rett.

¹³ Frykt for Herren[55] er å hate det onde. Hovmod og stolthet, den onde vei og svikefull tale hater jeg.

¹⁴ Hos meg er råd og frelsende visdom. Jeg er selve forstanden, meg tilhører styrken.

¹⁵ Ved meg regjerer konger, og herskerne styrer rettferdig.

¹⁶Ved meg hersker fyrster og fornemme menn, ja, alle dommerne på jorden.[56]

¹⁷Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg med iver, de skal finne meg.

¹⁸ Rikdom og ære er hos meg, den skatten som varer, og rettferdigheten.

¹⁹Min frukt er bedre enn gull, ja, bedre enn fint gull, den vinningen jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

²⁰Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier,

²¹så jeg kan la dem som elsker meg, arve rikdom, så jeg kan fylle deres forråd.

²² Herren hadde meg i eie ved be-gynnelsen av sin vei, før Hans verk fra gammel tid.

²³ Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til.

²⁴Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg født, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann.

²⁵ Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg født.

²⁶Da Han ennå ikke hadde dannet jorden eller markene eller det første av alt støvet i verden,

²⁷da Han satte himmelen på plass, var jeg der, da Han dro en hvelving over dypet,

²⁸da han festet skyene der oppe, da Han lot dypets kilder være faste,

²⁹ da Han satte grensen for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt[57], da Han ga sine lover for jordens grunnvoller,

³⁰ da var jeg ved Hans side som håndverksmester[58]. Jeg var daglig til velbehag, jeg frydet meg alltid for Hans åsyn.

³¹ Ja, jeg frydet meg over verden, Hans jord, og jeg hadde min lyst i menneskenes barn[59].

³² Nå barn, hør på meg, for salige[60] er de som holder fast på mine veier.

³³Hør på rettledningen og bli vise, og ringeakt den ikke!

³⁴ Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved mine porter, som holder vakt ved mine dørstolper.

³⁵ For den som finner meg, finner livet og får velbehag hos Herren.

³⁶ Men den som ikke finner[61] meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.»