Read Bibelen – Guds Ord 2017 Forkynneren 2 Bible Online

Forkynneren 2 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Forkynneren 2

¹ Jeg sa i mitt hjerte: «Kom nå, jeg vil teste deg med lykke[3], så du kan se det som er godt.» Men sannelig, også dette var tomhet.

²Jeg sa om latteren: «Galskap!» og om lykken[4]: «Hva kan den utrette?»

³ Jeg gransket i mitt hjerte etter hvordan jeg kunne tilfredsstille mitt kjøtt med vin — samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom — og hvordan jeg kunne holde fast på dårskap, inntil jeg fikk se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle de dagene de har å leve.

⁴ Jeg satte store ting i verk, jeg bygde meg hus og plantet vingårder.

⁵Jeg anla hager og lystparker, jeg plantet alle slags frukttrær i dem.

⁶Jeg bygde vanndammer til å vanne den skogen av trær som vokste opp.

⁷Jeg kjøpte slaver og slavinner, jeg hadde tjenere som var født i mitt hus. Ja, jeg hadde mer storfe og småfe enn alle som hadde vært i Jerusalem før meg.

⁸ Jeg samlet meg også sølv, gull og skatter fra kongene og fra provinsene. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner, forlystelser for menneskenes barn, mange medhustruer[5].

⁹Slik ble jeg stor, ja, større enn alle dem som hadde vært før meg i Jerusalem. Også min visdom ble bevart hos meg.

¹⁰ Ikke noe av alt det mine øyne begjærte, holdt jeg tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen lykke, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt strev. Dette ble min belønning for alt mitt strev.

¹¹Deretter la jeg merke til alt det arbeidet mine hender hadde gjort, og på alt det jeg hadde strevd med. Se, alt var meningsløshet og jag etter vind, det ga ingen vinning under solen.

¹² Jeg ga meg til å betrakte visdom og galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som etterfølger kongen? Bare det de andre allerede har gjort.

¹³ Da innså jeg at visdommen er bedre enn dårskapen, på samme måte som lyset er bedre enn mørket.

¹⁴ Den vise har øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men likevel måtte jeg erkjenne at det som hender med den ene, også hender med alle de andre.

¹⁵Så sa jeg i mitt hjerte: «Slik det går med dåren, slik går det også med meg, hvorfor skulle jeg da være mer vis?» Da sa jeg i mitt hjerte: «Dette er også tomt og verdiløst.»

¹⁶ For til evig tid blir det ikke noe sterkere minne om den vise enn om dåren, siden alt som nå er, bare vil bli glemt i dagene som kommer. Og skal ikke en vis dø på samme måten som en dåre?

¹⁷Derfor hatet jeg livet, for den gjerningen som ble gjort under solen, var bare ond for meg. For alt sammen er tomt og verdiløst og jag etter vind.

¹⁸ Da hatet jeg også alt mitt strev, det jeg hadde strevd med under solen, for jeg må bare overgi det til det mennesket som kommer etter meg.

¹⁹Hvem vet om det vil bli den vise eller dåren? Likevel kommer han til å få råde over alt som har kommet ut av mitt strev, det jeg har strevd med, som jeg gjorde i visdom under solen. Dette er også tomt og verdiløst.

²⁰Derfor vendte jeg om i mitt hjerte og ble fortvilet over alt det arbeidet jeg hadde strevd med under solen.

²¹For om det er et menneske som har strevd med visdom, kunnskap og dyktighet, så må han likevel overgi sin arv til et menneske som ikke har strevd for det. Dette er også tomhet og et stort onde.

²² For hva har mennesket igjen for alt sitt strev og for sitt hjertes jag, som han har strevd med under solen?

²³ For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid gir bare sorg. Selv om natten får ikke hans hjerte hvile. Dette er også tomt og verdiløst.

²⁴ Er da ikke det gode for mennesket at han spiser og drikker, og at han lar sin sjel se det gode ved sitt strev? Jeg så at også dette kom fra Guds hånd.

²⁵For hvem kunne vel spise, eller hvem kunne vel nyte mer enn jeg?[6]

²⁶Men til det mennesket som er godt innfor Hans ansikt[7], gir Han visdom og kunnskap og lykke[8]. Men til synderen gir Han arbeidet med å høste og samle, så han skal gi det til ham som er god innfor Guds ansikt. Dette er også tomt og verdiløst og jag etter vind.