Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Jesaja 10 Bible Online

Profeten Jesaja 10 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Jesaja 10

¹ Ve dem som lager urettferdige lover og sender ut skriv som skaper ulykke,

² så de hindrer de hjelpeløse i å få sin rett og tar fra de elendige blant Mitt folk en rettferdig dom, så enker blir deres bytte, og de farløse blir plyndret.

³ Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen skal komme fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres herlighet[62]?

⁴ De har bare å bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hånd er ennå rakt ut!

⁵ Ve Assur[63], min vredes stokk, min harme er staven i deres hånd.

⁶ Jeg sender ham mot et ugudelig folkeslag, ja, mot det folk som rammes av min vrede, befaler Jeg ham å dra, for å gripe byttet og ta rovet og tråkke dem ned som søle på gatene.

⁷Selv mener han det ikke slik, og hans hjerte tenker ikke på den måten. Men det ligger ham på hjertet å ødelegge, og ikke få folkeslag vil han utrydde.

⁸ For han sier: «Er ikke alle mine fyrster også konger?

⁹ Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

¹⁰Min hånd har jo funnet avgudenes riker, der de utskårne avgudsbilder overgikk dem i Jerusalem og Samaria.

¹¹Derfor, som jeg har gjort med Samaria og avgudene der, skal jeg ikke gjøre det samme med Jerusalem og avgudsbildene der?»

¹² Det skal bli slik: Når Herren har fullført alt sitt verk overfor Sions berg og Jerusalem, sier Han: «Jeg skal kreve Assurs konge til regnskap for frukten av sitt hovmodige hjerte og selvrosen som lyser i hans hovmodige blikk.»

¹³ For han sier: «Ved min sterke hånd har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet grensene mellom folkene og plyndret deres skatter. Som en mektig mann har jeg tvunget dem som bor der, under meg.

¹⁴ Slik en finner et fuglerede, har min hånd funnet folkenes rikdom, som en sanker forlatte egg, har jeg samlet hele jorden. Det var ingen som flakset med vingen eller åpnet sin munn med et pip.»

¹⁵ Skal øksen selv ta æren fra den som hogger med den? Eller kan sagen opphøye seg over den som bruker den? Kan vel en kjepp svinge seg mot dem som løfter den, eller kan en stav løfte ham, som ikke er av tre?

¹⁶Derfor vil Herren[64], Hærskarenes Herre, sende utmagring over de fete hos ham. Under hans herlighet skal det tennes en brann, som en flammende ild.

¹⁷ Slik skal Israels Lys være som en ild, og hans Hellige som en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornebusker og tornekratt på én dag.

¹⁸ Han skal ødelegge herligheten ved hans skog og hans frukthage, fra sjel til kropp[65]. Det skal bli som når en syk mann tæres bort.

¹⁹Resten av trærne i hans skog skal bli så få i tall at et barn kan skrive dem opp.

²⁰ På den dagen skal det skje: Israels rest og de unnslupne av Jakobs hus skal aldri mer stole på ham som slo ham[66], men de skal stole på Herren, Israels Hellige, i sannhet.

²¹ Resten skal vende tilbake[67], Jakobs rest, til Den Mektige Gud.

²² For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal bare en rest av det vende tilbake[68]. Utslettelsen er fast bestemt, og den skal flyte over av rettferdighet.

²³For enden som er fast bestemt, skal Herren, Hærskarenes Gud, gjøre i hjertet av hele landet[69].

²⁴ Derfor, så sier Herren, Hærskarenes Gud: «Mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for Assur! Med kjepp skal han slå deg, og sin stav skal han løfte imot deg, på samme måten som Egypt.

²⁵For det er bare en kort stund igjen så skal harmen opphøre, og Min vrede vender om for å ødelegge dem.»

²⁶ Hærskarenes Herre skal svinge svøpen over ham, som da Midjan ble slått ned ved Orebklippen. Som Hans stav hvilte på havet, skal Han løfte den, som Han gjorde med Egypt.

²⁷På den dagen skal det skje: Byrden han la på din skulder, skal bli tatt av, og åket han tvang på din nakke. Åket skal brytes ved salveoljen.

²⁸Han har kommet til Ajjat, han har gått fram gjennom Migron. Ved Mikmas lot han sitt utstyr være igjen.

²⁹ De har gått over skaret, de har funnet nattely ved Geba. Rama er redd, Sauls Gibea har flyktet.

³⁰ Sett i et høyt skrik, du Gallims datter! Legg øret til, du Laisja, stakkars Anatot![70]

³¹ Madmena trakk seg unna, de som bor i Gebim, søker tilflukt.

³² På den dagen skal han ennå være i Nob. Med sin hånd skal han true Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.

³³ Se, Herren, Hærskarenes Herre skal hogge av grenen med et voldsomt slag. De aller høyeste skal hogges ned, og de stolte skal ydmykes.

³⁴Den tykkeste skogen skal hogges ned med jern, og Libanon falle for Den Mektige[71].