Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Jeremia 34 Bible Online

Profeten Jeremia 34 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Jeremia 34

¹ Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, Babels konge, hele hans hær, alle kongerikene på jorden under hans herredømme og alle folkene stred mot Jerusalem og alle byene hennes. Han sa:

²«Så sier Herren, Israels Gud: ‘Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: «Så sier Herren: ‘Se, Jeg skal overgi denne byen i babylonerkongens hånd, og han skal sette fyr på den og brenne den opp.

³ Selv skal du ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal sannelig bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se øynene til Babels konge, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babel.’»’

⁴Men hør likevel ordet fra Herren, du Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: ‘Du skal ikke dø for sverd.

⁵ Du skal dø i fred. Slik de brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne røkelse for deg og holde klage over deg, og de skal si: «Ve, Herre!»’ For dette ordet har Jeg talt», sier Herren.

⁶Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jeru-salem

⁷ mens babylonerkongens hær kriget mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som ennå var igjen, mot Lakisj og Aseka, for bare disse befestede byene var igjen av byene i Juda.

⁸ Dette ordet kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å rope ut frihet for dem:

⁹ «Hver mann skulle sette sin slave og slavekvinne fri om det var en hebraisk mann eller kvinne, så ingen skulle holde sin jødiske bror som slave.

¹⁰Da alle lederne og hele folket som hadde inngått denne pakten, hørte at hver enkelt skulle sette sin slave og slavekvinne fri, og at ingen skulle holde dem som slaver mer, adlød de dette og lot dem gå.

¹¹Men etterpå ombestemte de seg og tvang slavene og slavekvinnene til å vende tilbake, dem de hadde satt fri, og de førte dem inn i slaveriet igjen, som slaver og slavekvinner.

¹²Derfor kom Herrens Ord til Jeremia fra Herren, og det lød slik:

¹³ Så sier Herren, Israels Gud: «Jeg sluttet en pakt med deres fedre på den dagen Jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og Jeg sa:

¹⁴ ‘Når syv år er omme, skal hver mann sette fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg. Har han tjent deg i seks år, skal du la ham gå fra deg og være fri. Men deres fedre verken hørte på Meg eller bøyde sitt øre til Meg.

¹⁵ Men i dag vendte dere om og gjorde det som var rett i Mine øyne, hver mann forkynte frihet for sin neste. Dere sluttet en pakt for Mitt ansikt i det huset som er kalt ved Mitt navn.

¹⁶ Men så vendte dere om igjen og vanhelliget Mitt navn. Hver av dere førte sin slave og slavekvinne tilbake, dem dere hadde satt fri så de kunne råde over seg selv. Men dere førte dem tilbake til slaveriet igjen og tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner.’

¹⁷ Derfor sier Herren: ‘Dere har ikke hørt på Meg så dere har forkynt frihet, hver enkelt til sin bror og til sin neste. Se, også Jeg forkynner frihet for dere’, sier Herren, ‘til sverd, pest og hungersnød! Jeg skal gjøre dere til en skrekk blant alle kongerikene på jorden.

¹⁸ De mennene som har overtrådt Min pakt, de som ikke har oppfylt ordene i den pakten de sluttet for Mitt ansikt, skal Jeg gjøre med som med kalven de skar i to stykker og gikk mellom stykkene av,

¹⁹høvdingene i Juda og Jerusalem, hoffmennene[107], prestene og alt folket i landet, de som gikk mellom stykkene av kalven.

²⁰ Ja, Jeg skal overgi dem i fienders hånd og i hånden på dem som står dem etter livet[108]. Likene av dem skal bli til mat for fuglene under himmelen og villdyrene på jorden.

²¹Jeg skal overgi Sidkia, kongen av Juda, og lederne hans i deres fienders hånd, i hånden på dem som står dem etter livet[109] og i hånden på babylonerkongens hær, han som nå har dratt tilbake fra dere.

²² Se, Jeg skal befale’, sier Herren, ‘og la dem vende tilbake til denne byen. De skal gå til angrep mot den[110], innta den, og brenne den opp. Jeg skal legge byene i Juda øde uten at det er noen som bor der.’»