Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Jeremia 44 Bible Online

Profeten Jeremia 44 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Jeremia 44

¹ Dette ordet kom til Jeremia om alle de jødene som bodde i landet Egypt og de som bodde i Migdol, i Takpanhes, i Nof[140] og i landet Patros, og det lød slik:

²Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Dere har sett all den onde ulykken Jeg førte over Jerusalem og over alle byene i Juda. Og se, i dag er de lagt øde, og det er ingen som bor i dem.

³ Dette skjedde på grunn av det onde de gjorde, så de gjorde Meg rasende og gikk av sted for å brenne røkelse og for å dyrke andre guder, som de ikke kjente, verken de, dere eller deres fedre.

⁴Jeg sendte til dere alle Mine tjenere, profetene. Fra tidlig morgen sendte Jeg dem og sa: ‘Gjør ikke dette avskyelige som Jeg hater!’

⁵Men de verken hørte eller bøyde øret sitt til, så de kunne vende seg bort fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.

⁶Derfor ble Min harme og Min vrede utøst, og den flammet i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. De er lagt øde og gjort til ødemark, slik det er nå.»

⁷ Derfor sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: «Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egen sjel, så både mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så det ikke blir noen rest igjen av dere?

⁸ Dere gjør Meg rasende med deres henders gjerninger, ved at dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, dit dere har dratt for å bosette dere. Dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til hån blant alle folke-slagene på jorden.

⁹Har dere glemt det onde som deres fedre har gjort, det onde kongene i Juda og deres koner har gjort, og det onde dere og deres koner har gjort? Det var det de gjorde i landet Juda og på gatene i Jerusalem.

¹⁰ Helt til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de har ikke frykt. De har ikke vandret etter Min lov og Mine forskrifter, dem Jeg satte foran dere og deres fedre.»

¹¹ Derfor sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Se, Jeg skal vende Mitt ansikt imot dere til det onde, så Jeg utrydder hele Juda.

¹²Jeg skal ta resten av Juda, de som vender sine ansikter mot den veien som fører til landet Egypt for å bosette seg der. De skal alle forgå og falle i landet Egypt. De skal alle forgå ved sverd og ved hungersnød. De skal alle dø, fra den minste til den største, ved sverd og ved hungersnød. De skal bli til en besvergelse, en skrekk, en forbannelse og hån.

¹³ For Jeg skal straffe[141] dem som bor i landet Egypt, slik Jeg har straffet Jerusalem, ved sverd, hungersnød og pest,

¹⁴ så ikke noen skal unnslippe eller overleve av Judas rest, av dem som har dratt inn i landet Egypt for å bosette seg der. Ingen skal vende tilbake til landet Juda, som deres sjel lengter etter å komme tilbake til og bo der. For ingen skal vende tilbake igjen, foruten de som slipper unna.»

¹⁵Da svarte de Jeremia, alle de mennene som visste at deres koner hadde brent røkelse for andre guder, sammen med alle de kvinnene som sto der, en stor forsamling, og hele folket som bodde i landet Egypt, i Patros. De sa:

¹⁶ «Når du har talt dette ordet til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på deg.

¹⁷ Men vi vil sannelig gjøre alt det vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen[142] og utøse drikkoffer for henne, slik vi allerede har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre ledere, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. For da hadde vi rikelig med brød, vi hadde det godt, og det kom ingen ond ulykke over oss.

¹⁸Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikk-offer for henne, har vi manglet alt og utryddes ved sverd og hungersnød.

¹⁹ Da[143] vi brente røkelse for himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, lagde vi da kaker og bilder av henne og utøste drikkoffer for henne uten at våre ektemenn gikk med på det?»

²⁰Da talte Jeremia til hele folket, mennene, kvinnene og hele folket som hadde gitt ham dette svaret, og sa:

²¹«Den røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger og deres ledere og folket i landet, har ikke Herren husket på det? Sannelig, det har nådd Hans hjerte!

²² Derfor kunne ikke Herren lenger bære dette, på grunn av deres onde gjerninger, og på grunn av alle de avskyelighetene dere har gjort. Derfor er deres land blitt til en ødemark, en skrekk, en forbannelse, og det er ingen som bor der, slik det er på denne dag.

²³ Fordi dere har brent røkelse, og fordi dere har syndet mot Herren og ikke lydt Herrens røst og ikke vandret etter Hans lov, Hans forskrifter og Hans vitnesbyrd, derfor har denne onde ulykke rammet dere, slik det er i dag.»

²⁴Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens Ord, hele Juda som er i landet Egypt!

²⁵«Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: ‘Med munnen har dere lovt, og med hendene har dere fullført det, dere og deres koner, det dere sa: «Vi vil sannelig holde løftene vi har gitt, om å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne.» Dere skal sannelig fullføre løftene deres og sannelig holde løftene deres!’

²⁶ Hør derfor Herrens Ord, hele Juda som bor i landet Egypt: ‘Se, Jeg har sverget ved Mitt store navn’, sier Herren, ‘sannelig, Mitt navn skal ikke mer nevnes i noen jødisk manns munn i hele landet Egypt, så han sier: «Så sant Herren Gud lever!»

²⁷ Se, Jeg skal våke over dem til det onde og ikke til det gode. Hver mann av Juda som er i landet Egypt, skal forgå ved sverd og hungersnød, helt til det er ende på dem, alle sammen.

²⁸ De som slipper unna sverdet og vender tilbake fra landet Egypt til landet Juda, skal være få. Hele resten av Juda, de som har dratt til landet Egypt for å bosette seg der, skal erkjenne hvilke ord som skal bestå, Mine eller deres.

²⁹ Dette skal være tegnet for dere’, sier Herren, ‘på at Jeg skal straffe[144] dere på dette stedet, for at dere skal erkjenne at Mine Ord sannelig skal bestå imot dere til det onde.’

³⁰ Så sier Herren: ‘Se, Jeg overgir Farao, Egypts konge, Hofra, i fiendens hånd og i hånden på dem som står ham etter livet[145], slik Jeg også overga Sidkia, kongen av Juda, i Nebukadnesars hånd, Babels konge, han som var hans fiende og sto ham etter livet.’»