Read Bibelen – Guds Ord 2017 Klagesangene 1 Bible Online

Klagesangene 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Klagesangene 1

¹ Å, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er som en enke, hun var stor blant folkeslagene! Fyrstinnen blant provinsene må gjøre tvangsarbeid.

² Hun gråter bittert om natten, tårer renner nedover hennes kinn. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg. Alle hennes venner har gått troløst fram mot henne. De er blitt hennes fiender.

³ Juda er ført bort i fangenskap etter undertrykkelse og hard trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men hun finner ikke noe hvilested. Alle hennes forfølgere innhenter henne midt i trengslene.

⁴ Sions veier sørger fordi ingen kommer til de fastsatte høytidene. Alle hennes porter ligger øde. Hennes prester sukker, hennes jomfruer har sorg, og hun lider bittert.

⁵ Hennes motstandere er blitt herrer, hennes fiender lever trygt. For Herren har gitt henne sorg på grunn av hennes mange synder. Hennes småbarn ble ført i fangenskap foran fienden.

⁶Fra Sions datter ble all prakt borte. Hennes fyrster er blitt lik dådyr som ikke finner beite, som flykter kraftløs foran jegeren.

⁷ I disse dager, mens hun undertrykkes og flakker omkring, husker Jerusalem all herlighet hun hadde i tidligere dager. Da hennes folk falt i motstanderens hånd, var det ingen som hjalp henne. Motstanderne så henne, og lo av hennes fall.

⁸ Jerusalem har syndet grovt. Derfor blir hun avskydd som uren. Alle som æret henne, forakter henne for de har sett hennes nakenhet. Ja, også hun selv sukker og vender seg bort[1].

⁹ Hennes urenhet henger ved hennes slep. Hun tenkte ikke over framtiden. Derfor ble hennes fall så forunderlig dypt. Hun hadde ingen trøster. «Herre, se Du min fornedrelse, for fienden opphøyer seg.»

¹⁰ Motstanderen har rakt hånden ut mot alle hennes kostbare skatter. For hun så folkeslagene[2] gå inn i hennes helligdom, de Du befalte ikke skulle komme inn i Din menighet.

¹¹ Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De bytter sine kostbare skatter for mat, så de kan berge livet[3]. «Se, Du, Herre, legg merke til hvordan jeg blir foraktet.»

¹² Gjør det ikke inntrykk på dere, alle dere som går forbi på veien? Se nøye etter, se om det finnes noen lidelse lik min, den som er ført over meg, den Herren lot ramme meg på sin brennende vredes dag.

¹³ Fra det høye sendte Han ild i mine bein, og den fikk makt over dem. Han la ut et garn for mine føtter, og Han støtte meg tilbake. Han overga meg til ensomhet og kraftløshet hele dagen.

¹⁴ Det er Hans hånd som har knyttet sammen mine overtredelsers åk, og er buntet sammen på min nakke. Han lot min styrke svikte. Herren ga meg i hendene på noen jeg ikke kan stå imot.

¹⁵ Herren har forkastet alle mine mektige som var hos meg. Han kalte sammen en festforsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.

¹⁶ Derfor gråter jeg. Mitt øye, ja mitt øye flyter over av vann. For trøsteren som skulle fornye min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er forlatt, for fienden fikk overmakten.

¹⁷ Sion rekker ut hendene, men det er ingen til å trøste henne. Herren har befalt at Jakobs motstandere skal omringe ham. Jerusalem blir avskydd som noe urent blant dem.

¹⁸ Rettferdig er Han, Herren, for jeg gjorde opprør mot ordet fra Hans munn. Hør nå, alle folk, se min lidelse! Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.

¹⁹Jeg kalte på mine elskere, men de forrådte[4] meg. Mine prester og mine eldste utåndet i byen, mens de søkte etter mat for å berge sitt liv[5].

²⁰ Se, Herre, at jeg er i trengsel. Mitt indre er i opprør. Mitt hjerte vender seg i meg, for jeg gikk langt i opprør. Utenfor gjør sverdet dem barnløse, inne i huset hersker døden.

²¹ De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke. De fryder seg over at Du har gjort dette. Men den dagen Du har forkynt skal Du la komme, og da skal de bli lik meg.

²² La all deres ondskap komme fram for Ditt ansikt! Gjør mot dem som Du har gjort mot meg for alle mine synders skyld. For mine sukk er mange og mitt hjerte avmektig.