Read Bibelen – Guds Ord 2017 Klagesangene 3 Bible Online

Klagesangene 3 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Klagesangene 3

¹Jeg er mannen som har sett elendigheten under Hans vredes stav.

²Han ledet meg, men lot meg vandre i mørke og ikke i lys.

³Sannelig, mot meg har Han vendt sin hånd igjen og igjen, hele dagen.

⁴ Han ødela mitt kjøtt og min hud og brøt i stykker mine bein.

⁵Han beleiret og omringet meg med bitterhet og slit.

⁶Han lot meg leve på mørke steder, lik dem som døde i eldgammel tid[8].

⁷ Han har murt meg inne, så jeg ikke slipper ut. Han la tunge bronselenker på meg.

⁸Selv når jeg skriker og roper, lukker Han min bønn ute.

⁹Han har stengt mine veier med murer av tilhogd stein. Han har gjort stiene krokete for meg.

¹⁰ Han har vært for meg en bjørn som ligger på lur, som en løve i bakhold.

¹¹ Han ledet meg på avveier og rev meg i filler. Han lot meg ligge forlatt.

¹² Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.

¹³ Han lot pilene[9] fra sitt kogger trenge inn til mine nyrer.

¹⁴ Jeg har blitt til latter blant hele mitt folk, deres spottevise for alle dager.

¹⁵ Han mettet meg med bitre vekster, Han ga meg malurt å drikke.

¹⁶ Han knuste mine tenner med småstein og trykket meg ned i støvet.

¹⁷Du har støtt min sjel bort fra freden, jeg glemte det gode.

¹⁸ Jeg sa: «Min styrke og mitt håp til Herren er tapt.»

¹⁹Husk min elendighet og mitt omflakkende liv, malurten og gallen!

²⁰Min sjel husker det sannelig ennå og faller sammen i meg.

²¹ Men dette vil jeg igjen legge meg på hjertet, derfor håper jeg.

²² Det er Herrens miskunn at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet.

²³Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet.

²⁴ «Herren er min del», sier min sjel, «derfor håper jeg på Ham.»

²⁵ Herren er god mot dem som venter på Ham, mot den sjel som søker Ham.

²⁶Det er godt å vente i stillhet på Herrens frelse.

²⁷ Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom.

²⁸Han skal sitte alene og være stille, når det er Han[10] som har lagt det på ham.

²⁹ Han skal bare trykke sin munn mot støvet. Kanskje det er håp.

³⁰ Han skal vende sitt kinn til den som slår ham, og la seg mette med hån.

³¹ For Herren skal ikke støte bort for evig.

³²Selv om Han skaper sorg, skal Han likevel forbarme seg etter sin rike miskunn.

³³For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskebarn og gir dem sorg.

³⁴Når noen lar alle fangene på jorden bli knust under sine føtter,

³⁵når noen fratar en mann rett, foran Den Høyestes ansikt,

³⁶eller når noen gjør en mann urett når han har en sak for retten, vil da ikke Herren se det?

³⁷ Hvem er den som taler, så det går i oppfyllelse, uten at det er Herren som har befalt det?

³⁸ Går ikke både det onde og det gode ut fra Den Høyestes munn?

³⁹ Hvorfor klager menneskene som lever, og en mann over sin syndestraff?[11]

⁴⁰La oss ransake og granske våre veier, og vende tilbake til Herren!

⁴¹ La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i Himmelen!

⁴² Vi har syndet og gjort opprør. Du har ikke tilgitt.

⁴³Du har hyllet Deg inn i vrede og forfulgt oss. Du har slått i hjel og ikke vist medynk.

⁴⁴Du har hyllet Deg inn i skyen, så ingen bønn kunne nå fram.

⁴⁵ Du har gjort oss til skrap og avfall midt blant alle folkene.

⁴⁶ Alle våre fiender gaper mot oss.

⁴⁷ Redsel og grav har kommet over oss, undergang og ødeleggelse.

⁴⁸ Tårestrømmer renner fra mine øyne fordi mitt folks datter blir knust.

⁴⁹ Mine øyne flommer, uavlatelig, de holder ikke opp,

⁵⁰ før Herren skuer ned fra Himmelen og ser.

⁵¹Mine øyne bringer smerte til min sjel over av alle døtrene i min by.

⁵²Mine fiender jaget meg som en fugl uten grunn.

⁵³De ville utrydde mitt liv i brønnen. De kastet steiner på meg.

⁵⁴ Vannene flommet over mitt hode. Jeg sa: «Det er ute med meg.»

⁵⁵ Jeg påkalte Ditt navn, Herre, fra den dype brønnen.

⁵⁶ Du hørte min røst: «Lukk ikke Ditt øre for mitt sukk, for mitt rop om hjelp.»

⁵⁷ Du var nær den dagen jeg kalte på Deg, og Du sa: «Frykt ikke!»

⁵⁸ Herre, Du har ført saken for min sjel. Du har forløst mitt liv.

⁵⁹ Herre, Du har sett den urett jeg har lidd. Døm i min sak!

⁶⁰Du har sett hele deres hevn, alle deres onde planer mot meg.

⁶¹Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde planer mot meg,

⁶²hvordan mine fiender taler og mumler mot meg hele dagen.

⁶³ Se hvordan de setter seg ned og hvordan de reiser seg opp. Jeg er deres spottevise.

⁶⁴ La dem få som fortjent, Herre, etter sine henders gjerning!

⁶⁵La dem få et dekke over sitt hjerte! Din forbannelse skal komme over dem.

⁶⁶ Forfølg dem i vrede og ødelegg dem, så de ikke lenger finnes under Herrens himmel.