Read Bibelen – Guds Ord 2017 Klagesangene 4 Bible Online

Klagesangene 4 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Klagesangene 4

¹Se, hvor matt gullet er blitt! Se, hvor forandret det fine gullet er blitt! Steinene i helligdommen ligger spredt ved alle gatehjørner.

² De dyrebare Sions barn, mer verdifulle enn fint gull, se, hvordan de blir regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!

³Selv sjakalene stiller seg fram med juret for å la sine unger suge. Men mitt folks datter er blitt grusom, som strutser i ødemarken.

⁴Spedbarnets tunge kleber seg til ganen av tørst. De små barna ber om brød, men ingen deler det ut til dem.

⁵ De som spiste lekre retter, ligger forlatt på gatene. De som ble oppfostret i skarlagen, griper tak i askehauger.

⁶ Straffen over misgjerningen til mitt folks datter ble større enn straffen over Sodomas synd. Den ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen løftet en hånd.

⁷Hennes nasireere[12] var renere enn snø og hvitere enn melk. De var rødere på kroppen enn koraller, de lignet safir.

⁸Nå ser de ut som de er svartere enn sot. De blir ikke gjenkjent på gatene. Huden kleber seg til deres bein, den er blitt tørr som tre.

⁹ De som falt for sverdet, har det bedre enn de som dør i hungersnød. For de tæres bort og ødelegges fordi marken ikke gir sin grøde.

¹⁰ Barmhjertige kvinner kokte sine barn med egne hender. De ble mat for dem mens mitt folks datter ble knust.

¹¹ Herren har oppfylt sin harme, utøst sin brennende vrede. Han tente en ild i Sion, den fortærte hennes grunnvoller.

¹² Kongene på jorden og alle som bor i verden, trodde ikke at noen motstander eller fiende kunne komme inn gjennom portene i Jerusalem.

¹³ Likevel skjedde det, på grunn av profetenes synder og prestenes misgjerninger. De utøste rettferdiges blod midt i byen.

¹⁴ De ravet som blinde på gatene og var blitt urene med blod, så ingen kunne røre deres klær.

¹⁵ De ropte til dem: «Gå vekk, dere urene! Gå unna, gå unna, rør oss ikke!» Da de flakket og vandret omkring, ble det sagt blant folkeslagene: «De får ikke bo her lenger.»

¹⁶ Herren selv[13] spredte dem. Han ser ikke til dem lenger. De[14] tar ikke hensyn til prestene, og viser ingen nåde mot de eldste.

¹⁷ Likevel sviktet våre øyne, vi så for-gjeves etter noen til å hjelpe oss. Fra vårt vakttårn så vi etter et folkeslag som likevel ikke kunne frelse oss.

¹⁸ De voktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater. Vår ende var nær. Våre dager var omme, for vår ende var kommet.

¹⁹ Våre forfølgere var raskere enn ørnene under himmelen. De forfulgte oss på fjellene og lå i bakhold i ødemarken.

²⁰ Livsånden i vår nese, Herrens salvede, ble fanget i deres fallgraver. Vi sa om ham: «I hans skygge vil vi leve blant folkeslagene.»

²¹ Fryd deg og vær glad, du Edoms datter, du som bor i landet Us! Også til deg skal begeret komme, og du skal bli drukken og kle deg naken.

²² Straffen for din misgjerning er fullført, du Sions datter. Han skal ikke lenger sende deg i fangenskap. Han skal straffe din misgjerning, du Edoms datter. Han skal avsløre dine synder.