Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Esekiel 16 Bible Online

Profeten Esekiel 16 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Esekiel 16

¹Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:

² «Menneskesønn, la Jerusalem erkjenne avskyelighetene sine

³ og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: ‘Ditt opphav og ditt fødested er fra Kanaans land. Din far var en amoritt og din mor en hetitt.

⁴ Din fødsel gikk til på denne måten: På den dagen du ble født, ble navlestrengen din ikke skåret over. Du ble heller ikke vasket i vann så du kunne bli ren. Du ble ikke gnidd inn med salt eller svøpt i tøy.

⁵Det var ikke noe øye som hadde medynk med deg så noen kunne gjøre noe av dette med deg og ha medlidenhet. Men du ble kastet ut på den åpne marken fordi din sjel ble avskydd den dagen du ble født.

⁶Da gikk Jeg forbi deg, og Jeg så deg sprelle i ditt eget blod. Jeg sa til deg der du lå i ditt blod: «Lev[35]!» Ja, Jeg sa til deg der du lå i ditt blod: «Lev!»

⁷Til den tallrike, som veksten på marken, gjorde Jeg deg. Du vokste, ble stor og meget vakker. Dine bryster fikk sin form, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

⁸ Da gikk Jeg igjen forbi deg og så på deg, og se, det var din tid, elskovens tid. Så Jeg bredte Min vinge[36] over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget for deg og gikk inn i en pakt med deg’, sier Herren Gud, ‘og du ble Min.

⁹Så vasket Jeg deg i vann. Ja, Jeg skylte blodet av deg og salvet deg med olje.

¹⁰Jeg kledde deg i brodert tøy og ga deg sandaler av delfinskinn. Jeg kledde deg med fint lin og hyllet deg i silke.

¹¹ Jeg pyntet deg med smykker, satte armbånd på dine armer og et kjede om din hals.

¹²Jeg satte en ring i din nese, øreringer i ørene og en vakker krone på ditt hode.

¹³Slik ble du prydet med gull og sølv. Dine klær var av fint lin, silke og brodert tøy. Du spiste mat lagd av fint mel, honning og olje. Du var strålende vakker og fikk kongelig verdighet[37].

¹⁴ Ditt navn ble kjent blant folkeslagene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen i Min prakt, den Jeg hadde skjenket deg’, sier Herren Gud.

¹⁵ ‘Men du stolte på din egen skjønnhet, og drev hor i tillit til ditt navn. Du utøste ditt horeliv over enhver som gikk forbi, og han fikk del i det.

¹⁶ Du tok noen av klærne dine og lagde fargesprakende offerhauger. Der drev du hor. Dette skal ikke skje, det skal ikke være slik.

¹⁷Du tok også dine vakre smykker fra Mitt gull og sølv, som Jeg hadde gitt deg, og lagde deg gudebilder i mannsskikkelse og drev hor med dem.

¹⁸Du tok dine broderte klær og dekket dem med. Du satte Min olje og røkelse foran dem.

¹⁹ Brødet som Jeg hadde gitt deg, maten av fint mel, olje og honning som Jeg hadde gitt deg, satte du også foran dem som velduftende røkelse. Ja, slik var det’, sier Herren Gud.

²⁰ ‘Du tok dine sønner og døtre, dem du hadde født så de skulle tilhøre Meg, og ofret dem til avgudene så de kunne fortære dem. Var ikke ditt horeliv nok,

²¹siden du drepte Mine barn og ga dem til avgudene ved å la dem gå gjennom ilden?

²² I all din avskyelighet og ditt horeliv husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og sprellet i ditt blod.

²³Etter all din ondskap — «Ve, ve deg»’ sier Herren Gud —

²⁴ ‘bygde du deg også en forhøyning, og lagde deg en offerhaug i hver gate.

²⁵Ved enden av hver vei bygde du offerhaugen din, og gjorde din skjønnhet til en avskyelighet. Du sprikte med beina for enhver som gikk forbi, og du lot det bli mye av ditt horeliv.

²⁶Du drev også hor med Egypts sønner, dine naboer, de som er store i kjødets lyst. Du lot det bli mye av ditt horeliv, så du gjorde Meg rasende.

²⁷Se, derfor rakte Jeg ut Min hånd mot deg, gjorde din del mindre og overga deg til deres sjel som hater deg, filisternes døtre som skammet seg over din utuktige ferd.

²⁸Du drev også hor med Assurs sønner, for du var umettelig. Sannelig, du drev hor med dem og var ennå ikke tilfreds.

²⁹ Du lot det bli mye av ditt horeliv, helt til handelsmannens[38] land, Kaldea. Men ennå var du ikke tilfreds.

³⁰Hvor svakt ditt hjerte er’, sier Herren Gud, ‘så du gjør alt dette, en gjerning lik en frekk horkvinne.

³¹ Ved enden av hver vei reiste du forhøyningen din, og du bygde offerhaugen din i hver gate. Likevel var du ikke som en horkvinne, for du foraktet horelønn.

³²Du er en utro kone, som tar fremmede i stedet for sin ektemann.

³³ Til alle horkvinner gir de betaling, men du ga betaling til alle dine elskere. Du bestakk dem så de skulle komme til ditt horeliv fra alle kanter.

³⁴Du gjør det motsatte av andre kvinner når du driver hor. Ingen ba om dine tjenester, men du ga horelønn, og det ble ikke gitt noen horelønn til deg. Slik gjør du det motsatte.’

³⁵Horkvinne, hør derfor Herrens Ord!

³⁶ Så sier Herren Gud: ‘Fordi din urenhet[39] ble utøst, og du blottet din nakenhet i ditt horeliv med dine elskere og med alle avskyelighetene du hadde som avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du ga dem,

³⁷sannelig, derfor skal Jeg samle alle dine elskere som du forlystet deg sammen med, alle dem du elsket, og alle du hatet. Jeg skal samle dem mot deg fra alle stedene omkring, og Jeg skal blotte din nakenhet for dem, så de kan se hele din nakenhet.

³⁸ Jeg skal dømme deg lik kvinner som bryter ekteskapet og utøser blod. Jeg skal føre blod over deg i harme og nidkjærhet.

³⁹Jeg skal også overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned forhøyningen din og bryte ned offerhaugene dine. De skal ta av deg klærne, de vakre smykkene dine og etterlate deg naken og bar.

⁴⁰ De skal også føre en folkemengde opp mot deg, steine deg og hogge deg ned med sverd.

⁴¹ De skal sette fyr på husene dine og felle dom over deg mens mange kvinner ser på. Jeg skal gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke betale horelønn lenger.

⁴² Så skal Jeg roe Min harme mot deg, og Min nidkjærhet skal vike fra deg. Jeg skal være stille og ikke være vred mer.

⁴³ Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men gjorde Meg rasende med alt dette, skal også Jeg sannelig føre din ferd over ditt eget hode, sier Herren Gud. For har du ikke drevet utukt i tillegg til alle avskyelighetene dine?

⁴⁴Se, hver den som bruker ordspråk, skal bruke dette ordspråket om deg: «Som mor, så datter.»

⁴⁵ Du er din mors datter, som avskyr ektemann og barn. Du er søster av dine søstre, som avskydde sine ektemenn og barn. Din mor var en hetitt og din far en amoritt.

⁴⁶Din eldre søster er Samaria, som bor nord for deg med sine døtre. Din yngre søster, som bor sør for deg med sine døtre, er Sodoma.

⁴⁷ Du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres avskyeligheter. Men slik var det bare en kort stund, du ble bare mer fordervet enn dem på alle dine veier.

⁴⁸ Så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘verken din søster Sodoma eller hennes døtre har gjort som du og dine døtre.

⁴⁹ Se, dette var misgjerningen til Sodoma, din søster: Hun og hennes døtre var stolte, hadde nok av mat og nøt fred og ro. Men hun hjalp ikke den fattige og trengende.

⁵⁰ De var stolte og drev med avskyeligheter for Mitt ansikt. Derfor drev Jeg dem bort slik Jeg så det rett.

⁵¹ Samaria gjorde ikke halvparten av dine synder. Men du har gjort mange flere avskyelige gjerninger enn de, og du har rettferdiggjort dine søstre ved alt det avskyelige du har gjort.

⁵²Bær din vanære også du, du som skaffet dine søstre en lettere dom med dine synder ved at du gjorde verre avskyeligheter enn dem, og de ble mer rettferdige enn du. Ja, bli til skamme, du også, og bær din vanære, for du rettferdiggjør dine søstre.

⁵³ Når Jeg fører fangene deres tilbake[40], fangene fra Sodoma og hennes døtre, og fangene fra Samaria og hennes døtre, skal Jeg også føre tilbake fangene fra ditt fangenskap iblant dem.

⁵⁴På den måten skal du bære din vanære og bli vanæret ved alt du har gjort da du trøstet dem.

⁵⁵Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til den stillingen de hadde før, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til den stillingen de hadde før, da skal du og dine døtre også vende tilbake til den stillingen dere hadde før.

⁵⁶For din søster Sodoma ble ikke nevnt i din munn i dine stolte dager

⁵⁷ før din ondskap ble avdekket. Det var som på den tiden du ble hånet av Syrias[41] døtre og alle dem som var rundt henne, og av filisternes døtre, som foraktet deg på alle kanter.

⁵⁸ Din utukt og dine avskyeligheter må du bære selv’, sier Herren.

⁵⁹ For så sier Herren Gud: ‘Jeg skal gjøre med deg etter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

⁶⁰Men Jeg skal likevel huske Min pakt med deg i din ungdoms dager. Jeg skal opprette en evig pakt med deg.

⁶¹ Da skal du huske din ferd og skamme deg når du tar imot dine søstre, både dem som er eldre[42] og dem som er yngre enn du. For Jeg skal gi dem til deg som døtre, men ikke ved Min pakt med deg.

⁶² Jeg skal opprette Min pakt med deg. Da skal du kjenne at Jeg er Herren,

⁶³ for at du skal huske, bli skamfull og aldri mer åpne din munn på grunn av din vanære, når Jeg gir soning for deg for alt du har gjort’, sier Herren Gud.»