Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Esekiel 31 Bible Online

Profeten Esekiel 31 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Esekiel 31

¹ I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

² «Menneskesønn, si til Farao, Egypts konge, og flokken som er hos ham: ‘Hvem er det du ligner i din storhet?

³ Se, Assur var en seder i Libanon med fine grener og skyggefull som en skog. Den var høyreist. Kronen rakk opp blant de tykke grenene[112].

⁴ Vannene fikk den til å vokse. Det dype vann ga den høyde med sine elver som rant rundt det stedet der den var plantet, og lot sine bekker renne ut til alle trærne på marken.

⁵ Derfor raget den høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble stadig flere, og kvistene ble lange, siden det var så mye vann der den lot dem vokse ut.

⁶ Alle fuglene under himmelen bygde sine reder i grenene på den. Under dens kvister fødte alle markens dyr sine unger. I skyggen av den bodde alle de store folkeslagene.

⁷Slik var den vakker i sin storhet med sine lange grener, fordi roten nådde til vannkilder.

⁸ Sedrene i Guds hage overskygget den ikke. Sypressene hadde ikke slike grener, og lønnetrærne[113] hadde ikke kvister som den. Ikke noe tre i Guds hage lignet den i skjønnhet.

⁹Jeg gjorde den vakker med en mengde grener, så alle trærne i Eden var misunnelige på den, de som var i Guds hage.’

¹⁰ Derfor sier Herren Gud: ‘Fordi du rager så høyt, og den løfter sin krone opp blant de tykke grenene, og fordi den har blitt stolt i hjertet over sin høyde,

¹¹skal Jeg overgi den til den mektige blant folkeslagene, og han skal sannelig ramme den. Jeg har drevet den bort på grunn av dens ugudelighet.

¹² Fremmede, de mest brutale folkeslag, har hogd den ned og forlatt den. Dens grener har falt ned på fjellene og i alle dalene. Kvistene ligger brukne ved alle bekkefarene i landet. Alle jordens folk har gått bort fra dens skygger og forlatt den.

¹³ Alle fuglene under himmelen skal bli igjen på det falne treet, og alle markens dyr skal komme til dets kvister,

¹⁴ for at ikke noe tre ved vannene skal bli stolt av sin høyde eller løfte sin krone opp blant de tykke grenene[114]. Ikke noe tre som suger til seg vann, skal noen gang bli høyt nok til å nå opp til dem. For de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler[115], blant menneskenes barn, til dem som farer ned i avgrunnen.’

¹⁵ Så sier Herren Gud: ‘På den dagen den for ned til dødsriket[116], lot Jeg det bli sorg. Jeg dekket til dypet på grunn av den. Jeg holdt dens elver tilbake, og de store vannene ble holdt igjen. Jeg kledde Libanon i sort for dens skyld, og alle trærne på marken tørket inn på grunn av den.

¹⁶Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved braket da den falt, da Jeg styrtet den ned til dødsriket sammen med dem som farer ned i avgrunnen. Alle trærne i Eden, de utvalgte og beste fra Libanon, alle de som suger til seg vann, ble trøstet i jordens nedre deler[117].

¹⁷Også de for ned til dødsriket sammen med den, til dem som var drept ved sverdet. Som dens støtte[118] hadde de bodd i skyggen av den midt iblant folkeslagene.

¹⁸ Med hvilket av trærne i Eden kan du sammenlignes i herlighet og storhet? Likevel skal du styrtes ned til jordens lavere deler[119] sammen med trærne i Eden. Du skal ligge midt iblant de uomskårne, sammen med dem som er drept ved sverdet. Dette er Farao og hele flokken hos ham’, sier Herren Gud.»