Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Daniel 6 Bible Online

Profeten Daniel 6 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Daniel 6

¹ Mederen Dareios[39] tok imot kongeriket. Han var 62 år gammel.

²Dareios fant det rett å sette 120 satraper over kongeriket. De skulle holde til over hele kongeriket.

³Over disse satte han tre riksråder, den ene av dem var Daniel. Dette ble gjort slik at satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noe tap.

⁴Daniel utmerket seg blant riksrådene og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham. Kongen planla å sette ham over hele kongeriket.

⁵Derfor forsøkte riksrådene og satrapene å finne noe de kunne anklage Daniel for, noe som angikk kongeriket. Men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen urett, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noen urett hos ham.

⁶Da sa de: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage Daniel for, hvis vi ikke finner noe mot ham som gjelder hans Guds lov.»

⁷ Riksrådene og satrapene samlet seg derfor hos kongen og sa dette: «Kong Dareios, må du leve evig!

⁸ Alle riksrådene i kongeriket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og landshøvdingene har rådslått sammen: Kongen bør fastsette en befaling og la en forordning tre i kraft. Hver den som de neste 30 dagene bærer fram en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen.

⁹ Nå, konge, må du fastsette forordningen og undertegne skrivet, så det ikke kan forandres, etter medernes og persernes lov som ikke kan gjøres ugyldig.»

¹⁰Etter dette undertegnet kong Dareios den skrevne loven.

¹¹ Da Daniel fikk vite at dette skrivet var blitt undertegnet, gikk han til huset sitt. I salen ovenpå, med vinduene åpne mot Jerusalem, bøyde han seg på sine knær tre ganger om dagen og ba og lovpriste for sin Gud, slik han hadde gjort hele tiden.

¹²Så samlet disse mennene seg og kom og fant Daniel mens han påkalte og ba om nåde innfor sin Gud.

¹³ Så gikk de fram for kongen og talte om kongens forordning: «Har du ikke undertegnet en forordning om at hvert menneske som de nærmeste 30 dagene bærer fram en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Dette står fast, etter medernes og persernes lov som ikke kan gjøres ugyldig.»

¹⁴ Da svarte de kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, konge, eller til den forordningen du har undertegnet. Men tre ganger om dagen bærer han fram sin bønn.»

¹⁵ Da kongen hørte disse ordene, ble han dypt bedrøvet over seg selv, og i sitt hjerte tenkte han på Daniel, hvordan han kunne utfri ham. Helt til solen gikk ned, strevde han for å få utfridd ham.

¹⁶ Da samlet disse mennene seg foran kongen og sa: «Du må vite, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller befaling som kongen har fastsatt, kan forandres.»

¹⁷Dermed ga kongen befalingen, og de kom med Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: «Din Gud, Ham du stadig tjener, må Han utfri deg!»

¹⁸ Så ble det hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med signetringene til stormennene sine, så det som var bestemt for Daniel, ikke kunne forandres.

¹⁹Deretter gikk kongen til slottet og fastet hele natten. Ingen kvinner[40] ble ført inn til ham. Han mistet også søvnen.

²⁰ Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og gikk straks til løvehulen.

²¹ Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med lidelse i stemmen. Kongen talte og sa til Daniel: «Daniel, du Den Levende Guds tjener, har din Gud, Ham du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»

²² Da svarte Daniel kongen: «Kongen leve evig!

²³ Min Gud sendte sin engel[41] og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig i Hans øyne. Heller ikke mot deg har jeg gjort noe galt, konge.»

²⁴ Da gledet kongen seg meget over ham, og han befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

²⁵Kongen ga en befaling, og de kom fram med de mennene som hadde anklaget Daniel. Så kastet de dem i løvehulen, både dem selv, deres barn og deres koner. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene hadde fått tak i dem og knust alle beina deres.

²⁶Da skrev kong Dareios: «Til alle folk og folkestammer med alle tungemål, som bor over hele jorden. Må deres fred være stor!

²⁷ Jeg utsteder en befaling om at i hvert myndighetsområde av mitt kongerike skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For Han er Den Levende Gud, og Han står fast til evig tid. Hans rike er det som ikke kan ødelegges, Hans herredømme varer helt til enden.

²⁸ Han frelser og utfrir, Han gjør tegn og undere i Himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt[42].»

²⁹ Slik hadde Daniel framgang i Dareios’ regjeringstid og i perseren Kyros’ regje-ringstid.