Read Bibelen – Guds Ord 2017 Profeten Jona 1 Bible Online

Profeten Jona 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Profeten Jona 1

¹ Herrens Ord kom til Jona, Amittais sønn, og det lød slik:

² «Bryt opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn ut over den! For deres ondskap har steget opp for Mitt ansikt.»

³ Men Jona brøt opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe[1] og fant et skip som skulle seile til Tarsis. Han betalte hva det kostet og gikk om bord i skipet, for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

⁴Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en kraftig storm, så skipet sto i fare for å bli knust.

⁵Da ble sjømennene redde. Hver mann ropte til sin gud, og skipslasten kastet de på sjøen for å lette det for vekten av den. Men Jona hadde gått nederst i skipet, og der la han seg ned og sov tungt.

⁶ Da kom kapteinen bort til ham og sa: «Hva er det med deg som sover så tungt? Stå opp og rop til din Gud. Kanskje din Gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne[2].»

⁷ De sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er skyld i at denne ulykken er kommet over oss.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

⁸ De sa til ham: «Vi ber deg, fortell hvem som har skyld i at denne ulykken er over oss. Hva er ditt oppdrag? Hvor kommer du fra? Hva er ditt hjemland? Fra hvilket folk kommer du?»

⁹ Da sa han til dem: «Jeg er en hebreer. Jeg frykter Herren[3], himmelens Gud, Han som dannet havet og det tørre land.»

¹⁰Da ble mennene grepet av stor frykt og spurte ham: «Hvorfor har du gjort dette?» De visste at han hadde flyktet fra Herrens ansikt, for det hadde han fortalt.

¹¹Da spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg for at havet kan legge seg stille for oss?» For havet ble stadig mer opprørt.

¹² Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet! Da skal havet legge seg stille for dere. For jeg vet at det er jeg som er skyld i at denne kraftige stormen er kommet over dere.»

¹³Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men klarte det ikke, for sjøen gikk stadig høyere imot dem.

¹⁴Derfor ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, vi ber Deg, la oss ikke gå til grunne[4] for denne mannens liv[5], og la ikke uskyldig blod komme over oss. For Du, Herre, har gjort det som behaget Deg.»

¹⁵ Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet holdt opp å rase og ble stille.

¹⁶ Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.