Read Bibelen – Guds Ord 2017 Matteus’ evangelium 26 Bible Online

Matteus’ evangelium 26 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Matteus’ evangelium 26

¹Etter at Jesus hadde avsluttet talen sin,[253] sa Han til disiplene sine:

²«Dere vet at om to dager er det påske[254] , og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»

³Øversteprestene, de skriftlærde[255] og folkets eldste samlet seg da i borgen[256] til øverstepresten, som het Kaifas.

⁴ De la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham.

⁵ Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.»

⁶Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

⁷kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med svært kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords.

⁸ Da disiplene Hans så det, ble de sinte og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?

⁹For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.»

¹⁰Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg.

¹¹ De fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.

¹²For da hun helte denne velduftende oljen over Min kropp, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse.

¹³Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»

¹⁴En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene

¹⁵ og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp 30 sølvpenger til ham.

¹⁶ Fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham.

¹⁷ På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet[257]?»

¹⁸ Han svarte: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.’»

¹⁹Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet[258].

²⁰ Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv.

²¹ Mens de spiste, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»

²²Da ble de svært bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke meg?»

²³ Han svarte: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg.

²⁴Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om Ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det ville ha vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»

²⁵Judas, han som forrådte Ham, sa da: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte ham: «Du har sagt det.»

²⁶Mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet[259] og brøt det, ga det til disiplene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.»

²⁷ Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den!

²⁸Dette er Mitt blod, den nye pakts blod[260] , som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹Jeg sier dere, fra nå av og til den dag Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.»

³⁰Og da de hadde sunget lovsangen[261], gikk de ut til Oljeberget.

³¹ Så sier Jesus til dem: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.[262]

³² Men etter at Jeg er blitt reist opp[263] , skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

³³Peter svarte Ham: «Selv om alle kommer til å ta anstøt på grunn av Deg[264], skal aldri jeg ta anstøt.»

³⁴ Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»

³⁵Peter svarte Ham: «Selv om jeg skulle dø med Deg, skal jeg slett ikke fornekte Deg!» Det samme sa alle disiplene.

³⁶ Så kom Jesus sammen med dem til et sted som kalles Getsemane, og Han sier til disiplene: «Sett dere her mens Jeg går bort der og ber.»

³⁷ Og Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham.

³⁸ Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg!»

³⁹ Han gikk litt lenger fram og falt på sitt ansikt og ba: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!»

⁴⁰Så kommer Han bort til disiplene og finner dem sovende. Og Han sier til Peter: «Så kunne dere da ikke våke med Meg i én time?

⁴¹Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjøttet[265] er skrøpelig.»

⁴² Igjen, for andre gang, gikk Han bort og ba: «Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå Meg forbi uten[266] at Jeg drikker det, så skje Din vilje.»

⁴³Han kom og fant dem sovende igjen, for øynene deres var søvntunge.

⁴⁴Så forlot Han dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og gjentok de samme ordene.

⁴⁵Så kom Han tilbake til disiplene sine og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

⁴⁶Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.»

⁴⁷ Mens Han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker fra øversteprestene og folkets eldste.

⁴⁸Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, Han er det. Grip Ham!»

⁴⁹ Han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» Og han kysset Ham.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du kommet hit?» Da kom de fram, grep Jesus og tok Ham til fange.

⁵¹ Se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte ut hånden og grep sverdet sitt. Han slo øversteprestens tjener og hogg øret hans av.

⁵² Men Jesus sier til ham: «Stikk sverdet ditt i sliren igjen, for alle som griper til sverd, skal falle[267] for sverd.

⁵³ Eller tror du ikke at Jeg i denne stund kan be Min Far, og Han ville sende Meg mer enn tolv legioner engler?

⁵⁴ Men hvordan kunne da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje på denne måten?»

⁵⁵I samme stund[268] sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange Meg? Jeg satt daglig sammen med dere og underviste i tempelet, men dere grep Meg ikke.

⁵⁶ Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene Ham og flyktet.

⁵⁷ De som hadde grepet Jesus, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

⁵⁸ Peter fulgte Ham på avstand til øversteprestens gårdsplass. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

⁵⁹ Øversteprestene, de eldste[269] og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnes-byrd mot Jesus, for å kunne ta livet av Ham.

⁶⁰Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner sto fram, fant de ikke noe[270]. Til slutt kom to falske vitner,[271]

⁶¹ og de sa: «Denne Mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp på tre dager.»

⁶² Og øverstepresten reiste seg og spurte Ham: «Svarer Du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot Deg?»

⁶³ Men Jesus tidde. Øverstepresten sa til Ham: «Jeg tar Deg i ed ved Den levende Gud for at Du skal si oss om Du er Kristus[272], Guds Sønn!»

⁶⁴ Jesus svarte ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

⁶⁵ Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud![273] Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse!

⁶⁶ Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener døden.»

⁶⁷ Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven, og andre slo Ham med håndflaten.

⁶⁸De sa: «Profeter for oss, Kristus![274] Hvem er det som slår Deg?»

⁶⁹ Peter satt nå utenfor på gårdsplassen, da en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»

⁷⁰Men han nektet foran dem alle og svarte: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»

⁷¹Da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sa til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.»

⁷²Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»

⁷³ Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»

⁷⁴Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Straks gol en hane.

⁷⁵ Da husket Peter Jesu ord til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.