Read Bibelen – Guds Ord 2017 Matteus’ evangelium 9 Bible Online

Matteus’ evangelium 9 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Matteus’ evangelium 9

¹Deretter gikk Han om bord i båten, satte over og kom til sin egen by.

²Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.»

³Noen av de skriftlærde sa seg imellom: «Denne Mannen spotter Gud!»

⁴ Men Jesus kjente tankene deres og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerte?

⁵For hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt’, eller: ‘Stå opp og gå?’

⁶Men for at dere skal vite at Menneske-sønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» — så sier Han til den lamme: «Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!»

⁷Og han sto opp og gikk til sitt hus.

⁸Da alt folket så dette, undret de seg[67] og æret Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.

⁹ Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann som satt i tollboden. Han het Matteus. Og Han sa til ham: «Følg Meg!» Så sto han opp og fulgte Ham.

¹⁰ Det skjedde mens Jesus satt til bords i huset, og se, da kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med Ham og disiplene Hans.

¹¹ Da fariseerne så det, sa de til disiplene Hans: «Hvorfor spiser deres Mester sam-men med tollere og syndere?»

¹²Jesus hørte det og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.

¹³ Gå og lær hva dette betyr: Barm-hjertighet er det Jeg har behag i og ikke offer. [68] For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»[69]

¹⁴ Deretter kom Johannes’ disipler til Ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte,[70] men disiplene Dine faster ikke?»

¹⁵ «Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men dager skal komme da brudgommen vil bli tatt fra dem, da skal de faste.

¹⁶ Ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For tøylappen vil rive i stykker plagget, og riften blir bare verre.

¹⁷ En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil skinnsekkene sprekke, vinen vil bli sølt bort, og skinnsekkene blir ødelagt. Men en fyller ny vin i nye skinnsekker, slik at begge deler blir bevart.»

¹⁸ Mens Han talte alt dette til dem, se, da kom en forstander[71] og kastet seg ned for Ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden Din på henne, og hun skal leve.»

¹⁹ Da sto Jesus opp og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene.

²⁰ Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans.

²¹For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet[72].»

²² Jesus snudde seg, og da Han så henne, sa Han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst[73] deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme øyeblikk.

²³ Da Jesus kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og den støyende mengden,

²⁴ sa Han til dem: «Gjør plass, for piken er ikke død, hun sover.» Og de bare lo av Ham.

²⁵ Men da folkemengden var sendt utenfor, gikk Han inn og tok henne ved hånden, og piken sto opp.

²⁶ Nyheten om dette spredte seg utover i hele landområdet der.

²⁷ Da Jesus gikk derfra, var det to blinde menn som fulgte Ham og ropte: «Davids Sønn, miskunn Deg over oss!»

²⁸Da Han var kommet inn i huset, kom de blinde til Ham, og Jesus spurte dem: «Tror dere at Jeg makter å gjøre dette?» De sa til Ham: «Ja, Herre.»

²⁹Så rørte Han ved øynene deres og sa: «La det skje med dere etter deres tro!»

³⁰Og øynene deres ble åpnet. Men Jesus formante dem strengt: «Se til at ingen får vite om det!»

³¹ Men da de hadde gått, spredte de nyheten om Ham i hele landområdet der.

³² Da de var på vei ut, se, da førte de til Ham et menneske som var stum og demonbesatt.

³³Etter at demonen var drevet ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg og sa: «Slikt har aldri vært sett i Israel!»

³⁴ Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker[74] Han driver demonene ut.»

³⁵ Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter blant folket.[75]

³⁶ Men da Han så folkeskarene, ble Han grepet av dyp medlidenhet med dem, for de var utslitte, motløse[76] og spredd omkring, som sauer uten hyrde.

³⁷ Da sa Han til disiplene sine: «Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få.

³⁸ Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til sin høst.»