Read Bibelen – Guds Ord 2017 Markus’ evangelium 12 Bible Online

Markus’ evangelium 12 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Markus’ evangelium 12

¹ Så begynte Han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde plass for vinpressen og bygde et tårn. Han leide den ut til vingårds-arbeidere[106] og dro til et land langt borte.

²Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at han skulle få noe av vingårdens frukt fra dem.

³Men de tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt av sted.

⁴På ny sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de steiner på,[107] så han fikk hodeskader, og de sendte ham av sted etter å ha vanæret ham.

⁵Igjen sendte han en annen, og ham drepte de. Og deretter ble mange andre sendt, noen av dem slo de, og andre drepte de.

⁶ Da han ennå hadde en eneste sønn, sin elskede, sendte han til sist også ham til dem og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’

⁷Men vingårdsarbeiderne[108] sa til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, og arven blir vår.’

⁸Så tok de og drepte ham og kastet ham ut av vingården.

⁹Hva skal så eieren av vingården gjøre? Han skal komme og utrydde vingårds-arbeiderne og gi vingården til andre.

¹⁰Har dere ikke lest dette skriftstedet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.

¹¹Dette var Herrens verk[109] , og det er underfullt i våre øyne[110] »?

¹² Og de forsøkte å legge hånd på Ham, men fryktet for folkemengden, for de visste at det var dem Han hadde talt om i lignelsen. Da forlot de Ham og gikk bort.

¹³ Så sendte de til Ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange Ham i ord.

¹⁴Da de var kommet, sa de til Ham: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og ikke tar hensyn til andres mening. For Du gjør ikke forskjell på folk, men Du lærer Guds vei i sannhet. Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?

¹⁵ Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men Han kjente deres hykleri og svarte: «Hvorfor frister dere Meg? Kom til Meg med en denar, så Jeg kan få se den.»

¹⁶Så kom de med en. Og Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av og hvem er det denne innskriften tilhører?» De sa til Ham: «Keiseren.»

¹⁷ Jesus svarte dem: «Gi[111] keiseren hva keiserens er, og gi Gud hva Guds er!» Og de undret seg over Ham.

¹⁸Noen av saddukeerne — de som sier at det ikke er noen oppstandelse — kom så til Ham. Og de spurte Ham:

¹⁹ «Mester, Moses har foreskrevet oss at om en manns bror dør og etterlater seg kone, men ikke etterlater seg barn, da skal hans bror ta hans kone og skaffe etterkommere[112] for sin bror.

²⁰Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, og da han døde, hadde han ingen barn.

²¹Den andre tok henne, og han døde. Heller ikke han hadde barn. Slik var det også med den tredje.

²²Slik hadde alle sju brødrene henne som ektefelle uten å få barn. Sist av alle døde også kvinnen.

²³I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem skal hun tilhøre? For alle sju har vært gift med henne.»

²⁴Jesus svarte dem: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?

²⁵ For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene i Himmelen.

²⁶Men når det gjelder de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i Moseboken, om tornebusken, hvordan Gud talte til ham og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?’[113]

²⁷Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Dere farer jo fullstendig vill.»

²⁸ Deretter kom en av de skriftlærde. Han hadde hørt dem samtale med hverandre, og forsto[114] at Han svarte dem godt. Derfor spurte han Ham: «Hvilket er det første av alle bud?»

²⁹Jesus svarte: «Det første[115] av alle budene er: ‘Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er Én.

³⁰ Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet.’[116]

³¹Det andre, som er likt det, er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’[117] Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.»

³² Da sa den skriftlærde til Ham: «Det er rett, Mester, Du har talt sannheten, for det er Én Gud, og det er ingen andre enn Ham.

³³Det å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen[118], og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.»

³⁴ Da Jesus så at han svarte klokt, sa Han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Men etter dette våget ingen å spørre Ham.

³⁵ Så tok Jesus til orde og sa mens Han underviste i tempelet: «Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus[119] er Davids Sønn?

³⁶ For David selv sa i Den Hellige Ånd: ‘Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter.’[120]

³⁷ David selv kaller ham jo Herre. Hvordan kan Han da være hans Sønn?» Og den store folkeskaren hørte gjerne på Ham.

³⁸ Så underviste Han dem i sin lære og sa: «Ta dere i vare for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper, som vil ha hilsener på torgene,

³⁹ de beste setene i synagogene og de beste plassene i gjestebudene.

⁴⁰ De fortærer enkers hus[121] , og for syns skyld ber de lange bønner. Disse skal få en hardere dom.»

⁴¹ Jesus satt rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Mange rike la mye i kisten.

⁴²Så kom en fattig enke og la i to små-mynter[122], bare verd noen få øre.

⁴³ Da kalte Han til seg disiplene og sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt i tempelkisten.

⁴⁴ For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, ja, alt hun hadde til sitt livsopp-hold.»