Read Bibelen – Guds Ord 2017 Markus’ evangelium 14 Bible Online

Markus’ evangelium 14 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Markus’ evangelium 14

¹ To dager etter var det påske[132] og de usyrede brøds høytid. Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter å få grepet Ham med list og drepe Ham.

²Men de sa: «Ikke under høytiden, så det ikke skal bli opprør blant folket.»

³ Da Han var i Betania, mens Han satt til bords i huset til Simon den spe-dalske, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, svært kostbar nardussalve[133]. Hun knuste krukken og helte salven over hodet Hans.

⁴ Men det var noen der som ble forarget og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne velduftende oljen sløst bort?

⁵ Den kunne vært solgt for mer enn 300 denarer og gitt til de fattige.» De refset henne strengt.

⁶Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg.

⁷ De fattige har dere jo alltid hos dere, og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil. Men Meg har dere ikke alltid.

⁸ Hun har gjort det hun kunne. Hun kom på forhånd for å salve Min kropp til gravferden.

⁹Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det denne kvinnen har gjort, bli fortalt til minne om henne.»

¹⁰ Judas Iskariot, en av de tolv, gikk så til øversteprestene for å forråde Ham til dem.

¹¹Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han så etter en passende anledning til å forråde Ham.

¹² På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da de slaktet[134] påskelammet, sa disiplene Hans til Ham: «Hvor vil Du vi skal gå og gjøre i stand, slik at Du kan ete påskemåltidet?»

¹³ Han sendte ut to av disiplene sine og sa til dem: «Gå inn i byen, og en mann som bærer en krukke med vann, skal møte dere. Følg ham!

¹⁴Der han går inn, skal dere si til herren i huset: ‘Mesteren sier: Hvor er gjeste-rommet hvor Jeg kan ete påskemåltidet sammen med disiplene Mine?’

¹⁵Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, ferdig utstyrt og klargjort. Der skal dere gjøre i stand for oss.»

¹⁶Så gikk disiplene Hans av sted og kom inn i byen, og de fant det akkurat slik Han hadde sagt dem. Og de gjorde i stand påskemåltidet.

¹⁷ Om kvelden kom Han sammen med de tolv.

¹⁸ Da de satt og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere som spiser med Meg, skal forråde Meg.»

¹⁹De begynte å bli bedrøvet og sa til Ham, én etter én: «Det er vel ikke jeg?» En annen sa: «Det er vel ikke jeg?»[135]

²⁰Han svarte: «Det er én av de tolv, den som dypper sammen med Meg i fatet.

²¹ For Menneskesønnen går bort som det er skrevet om Ham, men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.»

²² Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet, brøt det, ga dem og sa: «Ta, et,[136] dette er Mitt legeme.»

²³Så tok Han begeret, og da Han hadde takket, ga Han det til dem, og de drakk alle av det.

²⁴Og Han sa til dem: «Dette er Mitt blod, den nye[137] pakts blod, som blir utgytt for mange.

²⁵Sannelig sier Jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen da Jeg drikker den ny i Guds rike.»

²⁶ Da de hadde sunget lovsangen,[138] gikk de ut til Oljeberget.

²⁷ Deretter sa Jesus til dem: «Denne natten kommer dere alle til å ta anstøt av Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.[139]

²⁸ Men etter at Jeg er oppstått, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.

²⁹ Peter sa til Ham: «Selv om alle de andre kommer til å ta anstøt, vil likevel ikke jeg gjøre det.»

³⁰Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg at i dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, kommer du til å fornekte Meg tre ganger.»

³¹Men han sa enda sterkere: «Om jeg så må dø sammen med Deg, skal jeg ikke fornekte Deg!» Og alle de andre sa det samme.

³² Så kom de til et sted som hadde fått navnet Getsemane. Og Han sa til disiplene sine: «Sitt her mens Jeg ber!»

³³ Han tok Peter, Jakob og Johannes med seg og begynte å engste og grue seg.

³⁴Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk!»

³⁵ Han gikk litt lenger bort, falt til jorden og ba at om det var mulig, så måtte timen gå Ham forbi.

³⁶Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for Deg. Ta dette beger bort fra Meg! Men ikke som Jeg vil, men som Du vil.»

³⁷Så kom Han og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

³⁸Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet[140] er skrøpelig.»

³⁹Igjen gikk Han bort og ba, og Han sa de samme ordene.

⁴⁰Da Han kom tilbake, fant Han dem sovende igjen, for deres øyne var søvntunge. Og de visste ikke hva de skulle svare Ham.

⁴¹ Så kom Han for tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler? Det er nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

⁴² Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.»

⁴³Straks, mens Han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor folkemengde med sverd og stokker. De kom fra øversteprestene, de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴ Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, Han er det. Grip Ham og led Ham sikkert bort herfra!»

⁴⁵Med det samme han hadde kommet, gikk han rett bort til Jesus og sa til Ham: «Rabbi, Rabbi!» Og han kysset Ham.

⁴⁶Så la de hånd på Ham og grep Ham.

⁴⁷Men en av dem som sto der, trakk sverdet sitt og slo øversteprestens tjener og hogg øret av ham.

⁴⁸ Da tok Jesus til orde og sa til dem: «Har dere rykket ut som mot en røver, med sverd og stokker for å ta Meg?

⁴⁹Daglig var Jeg sammen med dere i tempelet og underviste, men dere grep Meg ikke. Men slik skjer det for at Skriftene skal oppfylles.»

⁵⁰Da forlot alle Ham og flyktet.

⁵¹Det var en ung mann som fulgte Ham med bare et linklede rundt sin nakne kropp. Og de unge mennene grep tak i ham.

⁵²Da slapp han linkledet og flyktet naken fra dem.

⁵³ De førte Jesus bort til øverstepresten hvor alle øversteprestene, de eldste og de skriftlærde var samlet.

⁵⁴Men Peter fulgte Ham på avstand helt inn på gårdsplassen til øverstepresten. Og han satt sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.

⁵⁵ Øversteprestene og hele Rådet forsøkte å skaffe vitnemål mot Jesus for å få dømt Ham til døden, men de fant ikke noe.

⁵⁶ For mange vitnet falskt mot Ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens.

⁵⁷Da sto noen fram, vitnet falskt mot Ham og sa:

⁵⁸ «Vi hørte Ham si: ‘Jeg skal ødelegge dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager skal Jeg bygge et annet som ikke er gjort med hender.’»

⁵⁹Men heller ikke nå stemte vitnes-byrdene deres overens.

⁶⁰Øverstepresten reiste seg midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer Du ikke noe? Hva er det disse vitner imot Deg?»

⁶¹Men Han tidde og svarte ingenting. Igjen spurte øverstepresten Ham: «Er Du Kristus[141], Sønn av Den Velsignede?»

⁶² Jesus sa: «Jeg er[142]. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»

⁶³Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Hva skal vi nå med flere vitner?

⁶⁴ Dere har hørt gudsbespottelsen! Hva mener dere?» Og alle dømte Ham til å være skyldig til døden.

⁶⁵ Da begynte noen å spytte på Ham, bandt bind for øynene Hans, slo Ham og sa til Ham: «Profeter!» Og vaktene slo Ham med håndflaten.[143]

⁶⁶ Da Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjeneste-piker.

⁶⁷ Da hun så Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Nasaret.»

⁶⁸Men han nektet for det og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du mener.» Han gikk ut i portrommet, og da gol hanen.

⁶⁹Tjenestepiken så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: «Han her er en av dem.»

⁷⁰ Men fortsatt nektet han for det. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: «Sannelig, du er en av dem. For du er jo en galileer, også dialekten din vitner om det[144].»

⁷¹Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Dette Mennesket dere snakker om!»

⁷² For andre gang gol hanen. Da husket Peter de ordene Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte Meg tre ganger.» Da han husket det brast han i gråt.