Read Bibelen – Guds Ord 2017 Markus’ evangelium 7 Bible Online

Markus’ evangelium 7 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Markus’ evangelium 7

¹ Da samlet fariseerne og noen av de skriftlærde seg sammen om Ham. De var kommet fra Jerusalem.

² Da de så noen av disiplene Hans spise brød med urene, det vil si uvaskede hender, hadde de funnet noe å angripe[52].

³ For fariseerne og alle jøder spiser ikke uten at de vasker hendene sine med en håndfull vann, dette for å overholde forskriften fra de gamle.

⁴ Når de kommer fra torget, spiser de ikke uten at de vasker seg. Det er også mange andre bud de har overtatt og holder, slik som det å vaske beger, øser, kobberkar og benker.

⁵ Da spurte fariseerne og de skriftlærde Ham: «Hvorfor følger ikke disiplene Dine forskriften[53] fra de gamle, men spiser brød med uvaskede hender?»

⁶ Han svarte: «Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg.

⁷Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. [54]

⁸For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter[55] — slik som vasking av øser og beger, og mange andre slike ting gjør dere.»

⁹ Han sa til dem: «Altfor lettvint for-kaster[56] dere Guds bud, for at dere kan holde fast på deres egne forskrifter.

¹⁰ For Moses sa: ‘Hedre din far og din mor,’ [57] og: ‘Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.’

¹¹Men dere sier: Hvis en mann[58] sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban — det vil si: en gave til Gud —

¹²da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor.

¹³Dere setter Guds Ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.»

¹⁴ Da Han hadde kalt hele folkemengden til seg, sa Han til dem: «Hør på Meg, alle sammen, og forstå:

¹⁵ Det er ingenting som kommer inn i et menneske utenfra, som kan gjøre ham uren. Men det som går ut av ham, er det som gjør mennesket urent.

¹⁶ Hvis noen har ører å høre med, la ham høre!»[59]

¹⁷Da Han var kommet inn i et hus og var borte fra folkemengden, kom Hans disipler og spurte Ham om lignelsen.

¹⁸Så sa Han til dem: «Er også dere like uforstandige? Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i et menneske utenfra, ikke kan gjøre ham uren?

¹⁹For det kommer ikke inn i hans hjerte, men går ned i magen, og det blir borte. Slik blir all mat renset.»

²⁰ Og Han sa: «Det som kommer ut av mennesket, er det som gjør mennesket urent.

²¹For innenfra, ut fra menneskenes hjerte, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd[60] , hor, mord,

²² tyverier, griskhet, ondskap, svik, utukt, misunnelse[61] , bespottelse, stolthet og dårskap.

²³All denne ondskapen[62] kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

²⁴ Så dro Han derfra til områdene ved Tyros og Sidon[63], og Han gikk inn i et hus. Han ønsket ikke at noen skulle vite det, men Han kunne ikke holdes skjult.

²⁵ En kvinne med en ung datter som var besatt av en uren ånd, hørte om Ham, og hun kom og falt ned for føttene Hans.

²⁶ Kvinnen var hellensk, syrofønikisk av fødsel, og hun tryglet Ham om å drive demonen ut av datteren.

²⁷ Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»

²⁸Hun svarte: «Ja, Herre, men selv de små hundene under bordet spiser av barnas smuler.»

²⁹Da sa Han til henne: «Siden du svarte slik, gå du bare av sted! Demonen har forlatt datteren din.»

³⁰Da hun kom hjem til sitt hus, oppdaget hun at demonen var borte, og at datteren hennes lå på sengen.

³¹ Igjen dro Han fra området ved Tyros og Sidon. Han gikk midt gjennom området ved Dekapolis til Galileasjøen.

³² Da kom de til Ham med en som både var døv og hadde talefeil. De bønnfalt Ham om å legge hånden sin på ham.

³³ Han tok ham til side fra folkemengden og stakk fingrene i ørene hans. Så spyttet Han og rørte ved tungen hans.

³⁴ Og mens Han så opp mot himmelen, sukket Han og sa til ham: «Effata!» Det betyr: «Bli åpnet!»

³⁵ Straks ble ørene hans åpnet, tungebåndet[64] hans ble løst, og han talte rent.

³⁶ Så befalte Han dem at de ikke skulle fortelle det til noen. Men jo mer Han befalte dem det, dess mer gjorde de det kjent.

³⁷ De var svært forundret og sa: «Han har gjort alle ting vel. Han gjør det slik at både de døve hører og de stumme taler.»