Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 1 Bible Online

Lukas’ evangelium 1 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 1

¹ Mange har satt seg fore å skrive ned i sammenheng en gjennomgang av de hendelser som er blitt oppfylt blant oss.

² De overga dem til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere.

³ Jeg fant det også rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av[1], å skrive det ned for deg i rekkefølge, høyst ærede Teofilus,

⁴ for at du kan få pålitelig kjennskap til den lære du er blitt opplært i.

⁵ I de dager da Herodes var konge i Judea, levde en prest som het Sakarja, som hørte til Abias avdeling[2]. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.

⁶De var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.

⁷Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge høyt oppe i årene.

⁸Det skjedde da han tjente som prest for Herren da det var hans avdelings tur,

⁹ at loddet falt på ham til å brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel, slik skikken var i presteskapet.

¹⁰ Hele folkemengden sto utenfor og ba mens røkofferet ble ofret.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel seg for ham. Han sto på høyre side av røkofferalteret.

¹² Da Sakarja så ham, ble han redd, og frykt kom over ham.

¹³ Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja. Din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

¹⁴ Du skal fryde og glede deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.

¹⁵ For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i mors liv.

¹⁶Og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud.

¹⁷ Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna[3] og de ulydige til de rettferdiges visdom[4], for å gjøre i stand et vel forberedt folk for Herren.»

¹⁸ Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også i langt framskreden alder.»

¹⁹ Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg ble sendt for å tale til deg og forkynne dette gode budskapet.

²⁰Men se, du skal bli stum og ikke kunne snakke før den dagen alt dette skjer, siden du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.»

²¹Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.

²²Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke.

²³Så snart tjenestedagene hans var fullført, dro han hjem til sitt eget hus.

²⁴Etter at disse dagene var gått, ble hans kone Elisabet med barn. Og hun skjulte seg i fem måneder og sa:

²⁵ «Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han så til meg for å fri meg fra vanæren blant folket.»

²⁶Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret,

²⁷ til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.

²⁸ Etter at engelen var kommet inn, sa han til henne: «Fryd deg, du som har fått så stor en nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!»[5]

²⁹Men da hun så ham,[6] ble hun skremt over hans ord, og hun tenkte etter hva slags hilsen dette var.

³⁰ Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, du har funnet nåde hos Gud.

³¹Og se, du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.

³²Han skal være stor, og Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone.

³³ Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal være uten ende.»

³⁴Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette gå til, da jeg ikke har levd med[7] noen mann?»

³⁵Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også Det Hellige som blir født av deg, kalles Guds Sønn.

³⁶Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i den sjette måned.

³⁷ For ingenting er umulig for Gud.»

³⁸Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tje-nestekvinne! La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.

³⁹ I de dager dro Maria av sted i hast opp til høylandet, til en by i Juda,

⁴⁰og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste på Elisabet.

⁴¹Da Elisabet hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet til i hennes morsliv. Og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd

⁴² og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er Frukten av ditt morsliv!

⁴³Men hvorfor er dette gitt meg, at min Herres mor skulle komme til meg?

⁴⁴For se, med det samme lyden av din hilsen lød i ørene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv.

⁴⁵ Salig[8] er hun som trodde, for det som ble talt til henne av Herren skal bli fullført.»

⁴⁶Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,

⁴⁷ og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser.

⁴⁸ For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig[9].

⁴⁹ Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn.

⁵⁰ Hans miskunn er over dem som frykter Ham fra slekt til slekt.

⁵¹ Han har vist styrke med sin arm. Han har spredd dem som har hovmodstanker i hjertet.

⁵² Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små.

⁵³ Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har Han sendt tomhendt bort.

⁵⁴Han tok seg av sin tjener Israel, for å minne om sin miskunn,

⁵⁵ slik Han talte til våre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.»

⁵⁶Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

⁵⁷Elisabets termin var nå kommet, og hun fødte en sønn.

⁵⁸Da naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist henne stor miskunn[10], gledet de seg med henne.

⁵⁹Den åttende dagen kom de for å om-skjære barnet. De ville ha ham oppkalt etter faren Sakarja.

⁶⁰Hans mor svarte dem: «Nei, han skal kalles Johannes.»

⁶¹Men de sa til henne: «Det er ingen av dine slektninger som har det navnet.»

⁶²Så gjorde de tegn til hans far, for å få vite hva han ville at han skulle hete.

⁶³Han ba om en tavle, og på den skrev han: «Hans navn er Johannes.» Da undret alle seg.

⁶⁴Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han talte og priste Gud.

⁶⁵Da kom det frykt over alle som bodde omkring dem. Og alle disse ordene ble diskutert over hele høylandet i Judea.

⁶⁶Alle de som hørte disse ordene, be-varte dem i sitt hjerte, og de sa: «Hva skal det da bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.

⁶⁷ Nå ble hans far Sakarja fylt av Den Hellige Ånd og profeterte:

⁶⁸ «Lovet være Herren, Israels Gud, for Han har gjestet og forløst sitt folk,

⁶⁹ og oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,

⁷⁰ som Han hadde sagt ved sine hellige profeters munn, de profetene som har vært siden begynnelsen på denne tids-alder,

⁷¹om en frelse fra våre fiender og ut av deres hånd som hater oss,

⁷² for å vise den miskunn som ble lovt våre fedre og å minnes sin hellige pakt.

⁷³ Dette var den ed Han ga vår far Abraham:

⁷⁴At Han ville gi oss, vi som var utfridd fra våre fienders hånd, å få tjene Ham uten frykt,

⁷⁵ i hellighet og rettferdighet for Ham alle våre livs dager.

⁷⁶ Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herrens ansikt for å rydde Hans veier,

⁷⁷ for å gi Hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder,

⁷⁸ved vår Guds inderlige barmhjertighet. Ved dette har soloppgang fra det høye gjestet oss,[11]

⁷⁹ for å gi lys til dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.»

⁸⁰ Barnet vokste opp og ble ble sterk i ånden[12], og han var i ørkenen til den dagen han skulle bli ført fram for Israel.