Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 10 Bible Online

Lukas’ evangelium 10 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 10

¹Etter dette utpekte Herren også sytti[133] andre, og Han sendte dem foran seg[134] to og to til hver by og hvert sted hvor Han selv skulle komme.

² Så sa Han til dem: «Høsten er i sannhet stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³Gå av sted! Se, Jeg sender dere ut som lam midt blant ulver.

⁴ Ta verken med pengeveske, sekk eller sandaler! Og hils ikke på noen langs veien!

⁵I hvert hus dere kommer inn, skal dere først si: ‘Fred være med dette hus!’

⁶Hvis det er et fredens barn der, skal deres fred hvile over det. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.

⁷ Bli i det samme huset, spis og drikk det de setter fram, for arbeideren er sin mat verd. Gå ikke fra hus til hus!

⁸I hver by dere kommer inn, hvor de tar imot dere, skal dere spise det som settes fram for dere.

⁹ Helbred de syke der, og si til dem: ‘Guds rike er kommet nær dere.’

¹⁰Men hver by dere kommer inn i, hvor de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si:

¹¹‘Til og med det støvet fra byen deres som fester seg til oss[135] , børster vi av mot dere. Men dette skal dere vite, at Guds rike er kommet nær.’

¹² Men[136] Jeg sier dere at på den dag skal det bli lettere for Sodoma enn for den byen.

¹³ Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som ble gjort i dere, hadde blitt gjort i Tyros eller Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden og sittet i sekk og aske.

¹⁴Det skal bli lettere for Tyros og Sidon i dommen enn for dere.

¹⁵ Og du, Kapernaum, du som er opp-høyet til himmelen, til dødsriket skal du bli nedstøtt.[137]

¹⁶ Den som hører dere, hører Meg. Den som forkaster dere, forkaster Meg, og den som forkaster Meg, forkaster Ham som har sendt Meg.»

¹⁷De sytti[138] vendte med glede tilbake og sa: «Herre, til og med demonene er oss underlagt[139] i Ditt navn.»

¹⁸Han svarte dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹ Se, Jeg gir dere makt[140] til å trampe på slanger og skorpioner, og over all den makt fienden har, og ingenting skal skade dere på noen måte.

²⁰ Gled dere ikke over dette at åndene er dere underlagt. Gled dere heller[141] over at deres navn er innskrevet i Himmelen.»

²¹I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: «Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og åpenbart det for umyndige[142]. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg.

²² Alle[143] ting er overgitt Meg av Min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Far, og hvem Far er, uten Sønnen, og den Sønnen vil åpenbare Ham for.»

²³Da Han var alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: «Salige[144] er de øyne som ser det dere ser.

²⁴ For Jeg sier dere at mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, og har ikke fått se det, og høre det dere hører, men ikke fått høre det.»

²⁵ Se, en lovlærd sto fram og fristet[145] Ham og sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

²⁶Han svarte ham: «Hva er skrevet i loven? Hvordan leser du i den?»

²⁷Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og av hele ditt sinn[146], og din neste som deg selv.»

²⁸ Han sa til ham: «Du har svart rett. Gjør dette, og du skal leve.»

²⁹ Men fordi han ville rettferdiggjøre seg selv, sa han til Jesus: «Og hvem er min neste?»

³⁰Jesus tok opp dette og sa: «Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere. De tok av ham klærne, slo[147] ham, forsvant og lot ham ligge igjen halvdød.

³¹ Nå hendte det at en prest kom nedover den samme veien. Da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.

³²Likeså kom en levitt til stedet. Han så ham også og gikk forbi på den andre siden.

³³ Men en samaritan var også ute på reise og kom dit hvor han var. Da han så ham, viste han dyp medlidenhet[148] med ham.

³⁴Han gikk bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Han løftet ham opp på sitt eget dyr, tok ham til et vertshus og tok seg av ham.

³⁵ Neste dag da han skulle dra videre,[149] tok han fram to denarer, ga dem til husverten og sa til ham: ‘Stell ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg tilbake når jeg kommer igjen.’

³⁶Hvem av disse tre synes du var en neste for ham som falt blant røvere?»

³⁷Han svarte: «Han som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør det samme!»

³⁸ Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, og en kvinne som het Marta, ønsket Ham velkommen i sitt hus.

³⁹ Hun hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ned ved Jesu[150] føtter og lyttet til Hans ord.

⁴⁰Marta var travelt opptatt med alt tjenestearbeidet, og hun gikk da bort og sa: «Herre, bryr Du Deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.»

⁴¹Jesus[151] svarte henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.

⁴² Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»