Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 11 Bible Online

Lukas’ evangelium 11 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 11

¹Mens Jesus var på et sted og ba, sa en av disiplene Hans til Ham da han var ferdig: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine.»

² Da sa Han til dem: «Når dere ber, skal dere si: Vår Far, Du som er i Himmelen,[152] la Ditt navn være helliget. Komme Ditt rike.[153] Skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden.[154]

³Gi oss i dag[155] vårt daglige brød.

⁴ Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.»[156]

⁵Han sa til dem: «Tenk dere at en av dere har en venn og går til ham ved midnatt og ber ham: ‘Venn, lån meg tre brød!

⁶For en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham.’

⁷Skulle han da svare der innefra og si: ‘Ikke plag meg! Døren er stengt, og mine barn er gått til ro med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’

⁸ Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp på grunn av hans pågåenhet[157] og gi ham det han trenger.

⁹ Derfor sier Jeg dere: Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet opp for dere.

¹⁰For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet opp for.

¹¹ Hvem av dere som er far, og som har en sønn som ber om[158] brød, vil gi ham en stein? Eller om han ber om[159] en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisken?

¹²Eller om han ber om et egg, vil han da by ham en skorpion?

¹³ Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!»

¹⁴Han drev ut en demon som var stum. Da demonen hadde fart ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg.

¹⁵ Men noen av dem sa: «Han driver ut demoner ved Beelsebub,[160] demonenes hersker.»

¹⁶ Andre krevde et tegn fra Himmelen for å friste Ham.

¹⁷ Men Han kjente tankene deres og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og husfolk som er i strid med husfolk, faller[161].

¹⁸Hvis også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? For dere sier at Jeg driver ut demoner ved Beelsebub[162].

¹⁹Hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebub[163] , ved hvem er det da deres sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

²⁰ Men hvis Jeg driver ut demoner med Guds finger, da er sannelig Guds rike kommet til dere.

²¹ Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sin egen gård, vil hans eiendom få være i fred.

²² Men når en som er sterkere enn ham, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham hele den rustningen som han stolte på, og deler ut byttet hans.

²³ Den som ikke er med Meg, er imot Meg, og den som ikke samler med Meg, han sprer.

²⁴ Når en uren ånd er fart ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder og søker hvile. Finner den ingen, sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg for ut av.’

²⁵Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.

²⁶ Så går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de drar inn og bor der. Og for det mennesket er det siste verre enn det første.»

²⁷ Mens Han talte dette, skjedde det at en kvinne fra folkemengden hevet stemmen og sa til Ham: «Salig[164] er det morsliv som bar Deg, og de bryst som ammet Deg!»

²⁸ Men Han sa: «Mer enn det: ‘Salige[165] er de som hører Guds Ord og tar vare på det!’»

²⁹ Da folkemengden stimlet tett sammen, begynte Jesus å tale: «Denne slekten er ond. Den krever et tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, uten profeten[166] Jonas tegn.

³⁰ For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, skal også Menneskesønnen være det for denne slekten.

³¹ Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med mennene fra denne slekt og fordømme dem, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er En som er større enn Salomo.

³² Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er En som er større enn Jona.

³³Ingen som tenner en lampe, setter den på et hemmelig sted eller under et kar[167] , men i lampeholderen, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

³⁴ Kroppens lampe er øyet. Når øyet ditt er god[168] , er også hele kroppen din full av lys. Men når øyet ditt er dårlig[169] , er også kroppen din full av mørke.

³⁵Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mørke.

³⁶Hvis da hele kroppen din er full av lys og ingen del er mørk, vil hele kroppen være opplyst, som når det strålende skinnet av en lampe gir deg lys.»

³⁷Mens Han talte, spurte en fariseer Jesus om Han ville spise med ham. Så gikk Han inn og satte seg ned for å spise.

³⁸ Men fariseeren undret seg da han så at Han ikke vasket seg før måltidet.

³⁹Da sa Herren til ham: «Dere fariseere renser utsiden av begeret og fatet, men deres indre er fullt av grådighet og ondskap.

⁴⁰ Dere dårer! Han som gjorde det ytre, formet Han ikke også det indre?

⁴¹ Ta heller det dere har, og gi det som barmhjertighetsgave. Og se, da skal alt være rent for dere.

⁴² Ve dere fariseere! For dere gir tiende av mynte, rute[170] og alle slags grønnsaker — og går forbi retten og Guds kjærlighet. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.

⁴³Ve dere fariseere! For dere elsker de beste plassene i synagogene og vil ha hilsener på torgene.

⁴⁴ Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere![171] For dere er lik usynlige graver, som menneskene går omkring på, uten å være klar over det.»

⁴⁵Da svarte en av de lovlærde Ham: «Mester, ved å si dette bebreider Du også oss.»

⁴⁶ Han sa: «Ve dere også, lovlærde! For dere lesser byrder på menneskene, byrder som er tunge å bære, og selv rører dere dem ikke med en eneste finger.

⁴⁷ Ve dere! For dere bygger minnesmerker for profetene, og det var deres fedre som drepte dem.

⁴⁸Dere gir da vitnesbyrd om at dere godkjenner deres fedres gjerninger. For de drepte dem, og dere bygger gravene deres.

⁴⁹ Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og andre skal de forfølge,

⁵⁰for at blodet av alle profetene, det som ble utøst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd av denne slekt,

⁵¹ fra Abels blod til blodet av Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, Jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekt.

⁵² Ve dere lovlærde! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dere hindret dem som ville gå inn.»

⁵³Mens Han sa dette til dem,[172] be-gynte de skriftlærde og fariseerne å rette sterke angrep mot Ham, og de spurte Ham om mange ting.

⁵⁴ De lurte på Ham og ville fange Ham i noe Han kunne komme til å si, slik at de kunne anklage Ham.[173]