Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 15 Bible Online

Lukas’ evangelium 15 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 15

¹ Alle tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre Ham.

²Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: «Denne Mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

³Da fortalte Han dem denne lignelsen og sa:

⁴«Hvilket menneske blant dere som har 100sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de 99 i ødemarken og gå av sted og lete etter den ene som er mistet, til han finner den?

⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene og gleder seg.

⁶ Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min, den som var tapt!’

⁷ Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i Himmelen over én synder som omvender seg, enn over 99 rettferdige som ikke har bruk for[213] omvendelse.

⁸Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter[214] og mister én mynt, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?

⁹Når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg mistet!’

¹⁰ På samme måte, sier Jeg dere, er det glede hos Guds engler over én synder som omvender[215] seg.»

¹¹Så sa Han: «En mann hadde to sønner.

¹²Den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg.’ Så delte han eiendommen mellom dem.

¹³Ikke mange dager etterpå samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

¹⁴Da han hadde brukt opp alt, ble det en svær hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

¹⁵Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Han sendte ham ut på markene for å mate svin.

¹⁶Han spiste seg gjerne mett på de belgfruktene grisene åt av, for ingen ga ham noe.

¹⁷Men da han kom til seg selv, sa han: ‘Hvor mange av min fars leietjenere har brød i overflod, mens jeg selv går til grunne av sult!

¹⁸Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.

¹⁹Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine!’

²⁰ Han sto opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medfølelse med ham. Han sprang ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

²¹ Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’

²²Men faren sa til sine tjenere: ‘Hent[216] fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden og sandaler på føttene hans!

²³Kom så hit med gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende. Han var fortapt og er funnet.’ Og festen og gleden begynte.

²⁵Nå var hans eldre sønn ute på marken. Da han var på hjemvei og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

²⁶Så kalte han på en av tjenerne og spurte hva alt dette skulle bety.

²⁷Han svarte ham: ‘Din bror er kommet, og fordi din far fikk ham tilbake i beste velgående, har han slaktet gjøkalven.’

²⁸Da ble han sint og ville ikke gå inn. Derfor kom hans far ut og bønnfalt ham.

²⁹Så svarte han sin far: ‘Se, i så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noensinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg så mye som et kje, så jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.

³⁰ Men så snart denne sønnen din kom, han som har sløst bort arven etter deg sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.’

³¹Han sa til ham: ‘Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

³² Men nå er det rett at vi holder fest og er glade, for din bror var død og er blitt levende, han var fortapt, men er nå funnet.’»