Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 19 Bible Online

Lukas’ evangelium 19 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 19

¹ Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen.

²Se, det var en mann der som het Sakkeus og var en rik overtoller.

³Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.

⁴Han sprang da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, siden Han måtte gå forbi den veien.

⁵Da Jesus kom til det stedet, så Han opp, festet blikket på ham[250] og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg ta inn i ditt hus.»

⁶Da skyndte han seg og kom ned, og han tok imot Jesus med glede.

⁷ Men da de så det, klaget alle og sa: «Han har tatt inn som gjest hos en syndig mann.»

⁸Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg tilbake fire ganger så mye.»

⁹Jesus sa til ham: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn.

¹⁰For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

¹¹ Da folket hørte dette, fortalte Han også en annen lignelse, siden Han var nær Jerusalem, og fordi de trodde Guds rike ville komme til syne med det samme.

¹² Derfor sa Han: «En mann av høy rang dro til et land langt borte for å få kongeverdighet og deretter vende tilbake.

¹³Da kalte han til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund[251] og sa: ‘Driv forretning til jeg kommer tilbake!’

¹⁴ Men han var forhatt av sine landsmenn, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.’

¹⁵Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, befalte han tjenerne som han hadde gitt pengene til, å komme så han kunne få vite hvor mye hver av dem hadde tjent på å drive forretning.

¹⁶Så kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund.’

¹⁷ Han sa til ham: ‘Rett gjort, gode tjener! Fordi du var trofast i lite, skal du få myndighet over ti byer.’

¹⁸Den andre kom og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’

¹⁹Til denne sa han: ‘Du skal settes over[252] fem byer.’

²⁰Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har tatt vare på og lagt bort i et tøystykke.

²¹ For jeg var redd deg, siden du er en streng mann. Du samler inn det du ikke har lagt ut, og høster det du ikke har sådd.’

²² Han sa til ham: ‘Ut fra det du selv sier, skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, og at jeg samlet inn det jeg ikke hadde lagt ut, og høstet det jeg ikke hadde sådd.

²³Hvorfor ga du ikke da pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne ta dem ut med renter når jeg kom tilbake?’

²⁴Han sa til dem som sto der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund!’

²⁵Men de svarte ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’

²⁶‘Jeg sier dere at hver den som har, han skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

²⁷Men før hit mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, og hugg dem ned foran øynene på meg.’»

²⁸Da Han hadde sagt dette, gikk Han videre oppover mot Jerusalem.

²⁹Da Han nærmet seg Betfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted

³⁰og sa: «Gå inn i landsbyen rett foran dere! Når dere kommer inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og lei den hit!

³¹Hvis noen spør dere hvorfor dere løser den, skal dere svare ham på denne måten: ‘Fordi Herren har bruk for den.’»

³² De som ble utsendt, gikk da av sted og fant det akkurat slik Han hadde sagt dem.

³³Men da de løste eselfolen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere eselfolen?»

³⁴De svarte: «Herren har bruk for den.»

³⁵Så leide de den til Jesus. De la klærne sine på eselfolen, og de hjalp Jesus opp på den.

³⁶Mens Han red framover, var det mange som bredte klærne sine ut på veien.

³⁷ Da Han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i å fryde seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett,

³⁸ og de sa: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn![253] Fred i Himmelen og ære i det høyeste!»

³⁹Noen av fariseerne ropte til Ham fra folkemengden: «Mester, tal disiplene Dine til rette!»

⁴⁰ Men Han svarte dem: «Jeg sier dere at om disse skulle tie, så skal steinene rope.»

⁴¹ Da Han nærmet seg og fikk se byen, gråt Han over den.

⁴² Han sa: «Og du, om du bare på denne din dag hadde visst hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.

⁴³For dager skal komme over deg da dine fiender bygger en voll rundt deg, omringer deg og trenger seg på deg fra alle kanter.

⁴⁴De skal jevne deg og dine barn som er i deg, med jorden. Og de skal ikke la det bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»

⁴⁵ Så gikk Jesus inn i tempelet og begynte å drive ut dem som kjøpte og solgte der.[254]

⁴⁶ Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus er[255] et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»

⁴⁷ Han underviste daglig i tempelet. Men øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere prøvde å få ryddet Ham av veien.

⁴⁸ Men de fant ikke ut hvordan de skulle få gjort dette, for hele folket holdt seg nær for å høre Ham.