Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 22 Bible Online

Lukas’ evangelium 22 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 22

¹ Det nærmet seg de usyrede brøds høytid, den som kalles påske[279].

²Øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å pønske ut hvordan de kunne få drept Ham, for de var redd for folket.

³ Da for Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, han som var regnet blant de tolv.

⁴Han gikk av sted og samtalte med øversteprestene og lederne for tempelvakten[280] om hvordan han kunne få overgitt Ham til dem.

⁵ Da ble de glade og gikk med på å gi ham penger.

⁶ Han avla et løfte og lette etter en anledning til å forråde Ham til dem når folkemengden ikke var til stede.

⁷ Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.[281]

⁸Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det!»

⁹Da sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre det i stand?»

¹⁰Han sa til dem: «Se, når dere er kommet inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i det huset hvor han går inn.

¹¹Så skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør deg: ‘Hvor er salen der Jeg kan ete påskemåltidet[282] med disiplene Mine?’

¹²Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpå. Der skal dere gjøre alt i stand.»

¹³ Så gikk de og fant det akkurat slik som Han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

¹⁴ Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv[283] apostlene var med Ham.

¹⁵Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider.

¹⁶ For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.»

¹⁷Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere!

¹⁸ For Jeg sier dere: Jeg skal[284] aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»

¹⁹ Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»

²⁰ På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.

²¹Men se, hans hånd som forråder Meg, er her sammen med Meg over bordet.

²²Sannelig, Menneskesønnen går bort slik det er blitt bestemt på forhånd, men ve det mennesket som Han blir forrådt av!»

²³Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem som skulle gjøre dette.

²⁴Det ble også en trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.

²⁵Han sa til dem: «Folkeslagenes[285] konger hersker over dem, og de som utøver myndighet over dem, kalles velgjørere.

²⁶Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som leder, skal være som den som tjener.

²⁷ For hvem er størst — han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener.

²⁸Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser.

²⁹ Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg,

³⁰ for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike[286] og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.»

³¹Herren sa:[287] «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete.

³² Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake[288] , da styrk dine brødre.»

³³Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.»

³⁴ Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter: hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.»

³⁵Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da svarte de: «Nei, ingenting.»

³⁶Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.

³⁷For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere.[289] For det som gjelder Meg, går mot enden.»

³⁸Så sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Og Han svarte: «Det er nok.»

³⁹ Da Jesus brøt opp, gikk Han til Oljeberget slik Han pleide, og disip-lene fulgte med Ham.

⁴⁰ Da Han kom til stedet, sa Han til dem: «Be at dere ikke må komme i fristelse.»

⁴¹ Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba:

⁴²«Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.»

⁴³Da viste en engel fra Himmelen seg for Ham og styrket Ham.

⁴⁴ Fordi Han var i dyp angst, ba Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden[290].

⁴⁵Da Han reiste seg opp fra bønnen og kom til disiplene, fant Han dem so-vende av sorg.

⁴⁶Da sa Han til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»

⁴⁷ Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse Ham.

⁴⁸ Men Jesus spurte ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

⁴⁹Da de som var rundt Ham, så hva som kom til å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?»

⁵⁰ En av dem slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.

⁵¹Men Jesus svarte og sa: «Selv dette skal dere tillate.» Og Han rørte ved øret hans og helbredet ham.

⁵² Så sa Jesus til øversteprestene, tempel-vakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: «Har dere gått ut med sverd og stokker som mot en røver?

⁵³ Da Jeg var hos dere daglig i tempelet, rakte dere ikke hendene ut for å gripe Meg. Men dette er deres time og mørkets makt.»

⁵⁴ Etter å ha tatt Jesus til fange førte de Ham av sted og tok Ham med inn i øversteprestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna.

⁵⁵ Da de hadde tent en ild midt på gårds-plassen og satt der sammen, kom Peter og satte seg blant dem.

⁵⁶En tjenestepike så ham mens han satt i lyset fra ilden. Hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med Ham.»

⁵⁷Men han fornektet Ham[291] og sa: «Kvinne, jeg kjenner Ham ikke!»

⁵⁸ En liten stund senere var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke!»

⁵⁹Etter at det hadde gått omtrent en time, var det enda én som bekreftet det og sa: «Sannelig, denne var også med Ham, han er jo en galileer.»

⁶⁰Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, mens han ennå snakket, gol hanen.[292]

⁶¹Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens Ord, hvordan Han hadde sagt: «Før hanen galer,[293] skal du fornekte Meg tre ganger.»

⁶²Da gikk Peter ut og gråt bittert.

⁶³ Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham.

⁶⁴Etter å ha dekket Ham til med et klede, slo de Ham i ansiktet og spurte Ham[294]: «Profeter! Hvem var det som slo Deg?»

⁶⁵De sa mange andre hånsord til Ham.

⁶⁶ Med det samme det ble dag, kom folkets eldste sammen, både øverstepres-tene og de skriftlærde, og de førte Ham inn i rådsmøtet sitt og sa:

⁶⁷«Hvis Du er Kristus[295], så si det til oss!» Men Han svarte dem: «Hvis Jeg sier det til dere, vil dere slett ikke tro det.

⁶⁸Hvis Jeg også begynte å spørre dere, ville dere slett ikke svare Meg eller la Meg gå.[296]

⁶⁹ Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.»

⁷⁰Da sa de alle: «Er Du da Guds Sønn?» Han svarte: «Ja, dere sier at Jeg Er[297].»

⁷¹ De sa: «Hva skal vi nå med flere vitnesbyrd? For vi har jo selv hørt det fra Hans egen munn.»