Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 23 Bible Online

Lukas’ evangelium 23 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 23

¹ Da brøt hele forsamlingen opp og førte Ham til Pilatus.

²De begynte å anklage Ham og sa: «Vi fant Denne som holdt på med å forderve folket[298]. Han gir forbud mot å betale skatt til keiseren og sier at Han selv er Kristus, en Konge.»

³ Da spurte Pilatus Ham: «Er Du jødenes Konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»

⁴ Så sa Pilatus til øversteprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos Denne Mannen.»

⁵Men de ble enda mer påståelige og sa: «Han oppvigler folket ved å undervise over hele Judea. Han begynte i Galilea og er nå kommet til dette stedet.»

⁶Da Pilatus hørte om Galilea,[299] spurte han om Denne Mannen var galileer.

⁷ Så snart han fikk vite at Han tilhørte Herodes’ myndighetsområde, sendte han Jesus til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.

⁸ Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt mye om Ham og håpet å få se Ham gjøre et eller annet tegn.

⁹ Så spurte han Ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.

¹⁰Øversteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget Ham voldsomt.

¹¹ Herodes og soldatene hans behandlet Ham da med forakt og spottet Ham. De kledde Ham i en praktfull kappe og sendte Ham tilbake til Pilatus.

¹² Denne samme dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre. Tidligere hadde det nemlig vært fiendskap mellom dem.

¹³ Da Pilatus hadde kalt sammen øversteprestene, rådsherrene og folket,

¹⁴sa han til dem: «Dere har ført Denne Mannen til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nå forhørt Ham i påhør av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik dere har anklaget Ham for.

¹⁵Heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham.[300] Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden.

¹⁶ Jeg vil derfor piske Ham og løslate Ham.»

¹⁷For han måtte løslate én for dem i høytiden.[301]

¹⁸ Alle ropte på én gang: «Bort med Dette Mennesket! Gi oss Barabbas fri!»

¹⁹Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.

²⁰Fordi Pilatus ville gi Jesus fri, ropte han igjen ut til dem.

²¹Men de ropte tilbake: «Korsfest Ham, korsfest Ham!»

²²Da sa han til dem for tredje gang: «Hvorfor — hva ondt har Han da gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og la Ham slippe fri.»

²³Men de sto fast på sitt og krevde høylytt at Han skulle korsfestes. Og ropene fra disse menneskene og fra øversteprestene fikk overhånd.[302]

²⁴Så felte Pilatus den dom at det skulle skje slik de ba om.

²⁵ Han løslot den de ba om — han som var fengselet på grunn av opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.

²⁶Da de førte Ham bort, stanset de Simon fra Kyréne, en mann som kom ute fra marken. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.

²⁷En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde også noen kvinner som sørget og klaget over Ham.

²⁸Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn!

²⁹For se, dager skal komme da dere skal si: ‘Salige[303] er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die!’

³⁰ Da skal de begynne å si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Dekk oss!’[304]

³¹ For dersom de gjør slik med det grønne tre, hva vil da skje med det tørre?»

³²Det var også to andre, to forbrytere[305], som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes.

³³ Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.

³⁴ Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»[306] De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.

³⁵ Folket sto og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse seg selv hvis Han er Kristus, Guds Utvalgte.»

³⁶Også soldatene spottet Ham og kom og tilbød Ham sur vin[307]

³⁷og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg selv.»

³⁸Over Ham var det også lagd en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver:[308] DETTE ER JØDENES KONGE

³⁹ En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus,[309] så frels Deg selv og oss.»

⁴⁰Men den andre tok til motmæle, irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom?

⁴¹Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre handlinger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»

⁴²Så sa han til Jesus: «Herre,[310] husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»

⁴³ Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.»

⁴⁴Det var[311] omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden[312] til den niende time.

⁴⁵ Solen ble formørket,[313] og forhenget i tempelet revnet på midten.

⁴⁶ Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.

⁴⁷ Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!»

⁴⁸Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake.

⁴⁹Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette.

⁵⁰ Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann.

⁵¹ Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet[314] også selv på Guds rike.

⁵²Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.

⁵³ Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før.

⁵⁴Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.

⁵⁵ Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der.

⁵⁶ Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.