Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 24 Bible Online

Lukas’ evangelium 24 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 24

¹ Men på den første dagen i uken, grytidlig om morgenen, kom kvinnene til graven sammen med noen andre. De hadde med seg de velluktende salvene[315] de hadde gjort i stand.

² Men de fant steinen rullet bort fra graven.

³Da gikk de inn, men de fant ikke Herren Jesu kropp.

⁴ Mens de var i stor[316] villrede om dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.

⁵Da de ble redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden, sa disse mennene til dem: «Hvorfor søker dere etter Den levende blant de døde?

⁶Han er ikke her, Han er oppstått! Husk hvordan Han talte til dere helt fra Han var i Galilea,

⁷ da Han sa: ‘Menneskesønnen skal bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dag skal Han oppstå igjen.’»

⁸ Og de husket Hans ord.

⁹ Så vendte de tilbake fra graven og fortalte alt til de elleve og til alle de andre.

¹⁰ Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var sammen med dem, som fortalte dette til apostlene.

¹¹ For apostlene hørtes kvinnenes ord ut som løst snakk, og de trodde ikke på dem.

¹² Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge[317] for seg selv. Han gikk tilbake og undret seg over det som var skjedd.

¹³ Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som het Emmaus, som ligger 60 stadier[318] fra Jerusalem.

¹⁴De snakket sammen om alt det som hadde hendt.

¹⁵Mens de talte sammen og drøftet dette, skjedde det at Jesus selv kom nær og begynte å gå sammen med dem.

¹⁶Men øynene deres ble holdt igjen, slik at de ikke skulle kjenne Ham.

¹⁷Han spurte dem: «Hva er det dere går og snakker med hverandre om på veien, og hvorfor ser dere så sorgtynget ut[319]?»

¹⁸ Den ene av dem, som het Kleopas, svarte Ham: «Er Du den eneste fremmede i Jerusalem, og har Du ikke fått kjennskap til alt det som har hendt der i disse dagene?»

¹⁹ Han spurte: «Hva er det?» Da svarte de Ham: «Alt det som har hendt med Jesus fra Nasaret, En Mann som var en Profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

²⁰og hvordan øversteprestene og råds-herrene våre overga Ham til å bli dømt til døden og korsfestet Ham.

²¹Men vi håpet at det var Han som skulle forløse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden alt dette skjedde.

²² Nå har noen kvinner iblant oss, som kom tidlig til graven, oppskaket oss.

²³De hadde ikke funnet kroppen Hans, men kom og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at Han lever.

²⁴ Noen av dem som var sammen med oss, gikk da til graven og fant det nøyaktig slik kvinnene hadde sagt. Men Ham så de ikke.»

²⁵Da sa Jesus til dem: «Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!

²⁶ Måtte ikke Kristus[320] lide alt dette og så gå inn til sin herlighet?»

²⁷ Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for dem alt det som er skrevet om Ham i alle Skriftene.

²⁸ Så nærmet de seg landsbyen de skulle til, og Han ga uttrykk for[321] at Han ville gå videre.

²⁹Men de holdt Ham tilbake og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart omme.» Han gikk da inn for å bli hos dem.

³⁰ Mens Han satt til bords sammen med dem, tok Han et brød, velsignet det og brøt det og ga det til dem.

³¹Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen, men Han ble usyn-lig for dem.

³²De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet vårt i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet Skriftene for oss?»

³³Så brøt de opp med det samme og vendte tilbake til Jerusalem. Og de fant de elleve og dem som var sammen med dem,

³⁴og de sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!»

³⁵De fortalte om det som hadde hendt på veien, og hvordan de gjenkjente Ham da Han brøt brødet.

³⁶ Mens de fortalte om alt dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

³⁷ Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd.

³⁸Han sa til dem: «Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte?

³⁹Se hendene og føttene Mine, at det er Jeg[322] . Ta på Meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at Jeg har.»

⁴⁰Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og føttene sine.[323]

⁴¹Men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa Han til dem: «Har dere noe mat her?»

⁴²Så ga de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake.[324]

⁴³ Han tok det og spiste det mens de så på.

⁴⁴Så sa Han til dem: «Dette er de ord Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.»

⁴⁵ Han åpnet deres forstand så de kunne forstå Skriftene.

⁴⁶Så sa Han til dem: «Slik står det skrevet, og derfor var det nødvendig at Kristus måtte lide og oppstå[325] fra de døde den tredje dag,

⁴⁷ og at omvendelse og syndenes tilgivelse skulle forkynnes i Hans navn for alle folkeslag. Dere skal begynne i Jerusalem.

⁴⁸ Dere er vitner om alt dette.

⁴⁹Se, Jeg sender Min Fars Løfte[326] over dere. Men vent i byen Jerusalem[327] til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

⁵⁰ Han førte dem ut helt til Betania, og Han løftet hendene sine og velsignet dem.

⁵¹Mens Han velsignet dem, skjedde det: Han ble skilt fra dem og løftet opp til Himmelen.

⁵²De falt ned og tilba Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede.

⁵³ De var stadig i tempelet og priste og[328] lovet Gud. Amen.[329]