Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 4 Bible Online

Lukas’ evangelium 4 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 4

¹ Jesus vendte fylt av Den Hellige Ånd tilbake fra Jordan og ble ledet ut[45] i ødemarken av Ånden.

²Der ble Han fristet av djevelen i 40 dager. I de dagene spiste Han ingen-ting, og etterpå, da de dagene var over, ble Han sulten.

³ Djevelen sa da til Ham: «Hvis Du er Guds Sønn, så tal til denne steinen så den blir til brød.»

⁴Men Jesus svarte ham:[46] «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds Ord.»[47]

⁵Så tok djevelen Ham med opp på et høyt fjell, og i et øyeblikk viste han Ham[48] alle verdens riker.

⁶ Djevelen sa til Ham: «Til Deg vil jeg gi all denne makt[49] og disse rikers herlighet. For dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til den jeg vil.

⁷Hvis Du bare vil tilbe meg, skal alt dette være Ditt.»

⁸Jesus svarte ham: «Vik bak Meg, Satan![50] For det står skrevet: Herren Din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.»

⁹ Så førte han Ham til Jerusalem, stilte Ham på tempelets tinde og sa til Ham: «Hvis Du er Guds Sønn, så kast Deg ned herfra.

¹⁰For det er skrevet: For Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,[51]

¹¹og: På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen stein.[52]

¹²Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke friste[53] Herren din Gud.»

¹³Da djevelen var ferdig med å friste, for han bort fra Ham for en tid.

¹⁴ I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring.

¹⁵Han underviste i synagogene deres, og ble æret[54] av alle.

¹⁶ Så kom Han til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp[55]. Som Han pleide, gikk Han i synagogen på sabbatsdagen, og Han sto fram for å lese.

¹⁷De ga Ham profeten Jesajas bok. Da Han hadde åpnet boken[56], fant Han stedet hvor det var skrevet:

¹⁸ Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte,[57] for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet,

¹⁹for å rope ut et nådens år fra Herren.[58]

²⁰Så lukket Han boken[59], ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot Ham.

²¹ Han begynte da å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»

²² Alle vitnet om Ham, og de undret seg over de nådens ord som kom fra Hans munn. Og de spurte: «Er ikke Han Josefs sønn?»

²³ Han svarte dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket for Meg: ‘Lege, leg deg selv!’ Det vi har hørt er blitt gjort i Kapernaum, gjør det også her på Ditt eget hjemsted!»

²⁴ Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: Ingen profet blir anerkjent på sitt eget hjemsted.

²⁵ I sannhet sier Jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.

²⁶Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til Sarepta i Sidonlandet, til en kvinne som var enke.

²⁷ Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bortsett fra syreren Na’aman.»

²⁸ Alle som var i synagogen, ble rasende da de hørte dette.

²⁹ De reiste seg og drev Ham ut av byen og førte Ham til skrenten av den høyden som byen deres var bygd på, så de kunne kaste Ham utfor stupet.

³⁰Men Han gikk midt imellom dem og dro bort.

³¹ Så kom Han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og der underviste Han dem på sabbatene.

³² De ble forundret over Hans lære, for Hans ord hadde myndighet[60].

³³ I synagogen var det en mann som var besatt av en uren demons ånd. Han skrek med høy stemme

³⁴og sa: «La være! Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem Du er — Guds Hellige!»

³⁵Jesus truet den og sa: «Vær stille[61] og kom ut av ham!» Da demonen hadde kastet ham ned midt iblant dem, kom den ut av ham og skadet ham ikke.

³⁶Da ble de alle forundret og snakket med hverandre: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler Han de urene åndene, og de kommer ut.»

³⁷Ryktet om Ham spredte seg ut til hvert sted i hele distriktet.

³⁸ Så reiste Han seg, forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk og hadde høy feber, og de spurte om Han ville hjelpe henne.

³⁹Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.

⁴⁰Ved solnedgang kom alle som hadde noen som led av ulike slags sykdommer og førte dem til Ham. Han la hendene sine på hver enkelt og helbredet dem.

⁴¹ Demoner for også ut av mange mennesker. De ropte: «Du er Kristus,[62] Guds Sønn!» Han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at Han var Kristus.

⁴² Da det var blitt dag, dro Han ut til et øde sted. Folkemengden lette etter Ham og kom til Ham og prøvde å hindre Ham i å forlate dem.

⁴³ Men Han sa til dem: «Jeg må forkynne Guds rikes evangelium i de andre byene også, for til det er Jeg utsendt.»

⁴⁴ Og Han forkynte i synagogene i Galilea[63].