Read Bibelen – Guds Ord 2017 Lukas’ evangelium 7 Bible Online

Lukas’ evangelium 7 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Lukas’ evangelium 7

¹ Da Han hadde talt alle disse ord mens folket hørte på, gikk Han inn i Kapernaum.

²Der var det en offiser med en tjener som han satte meget høyt. Denne tjeneren var syk og døden nær.

³Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til Ham og ba Ham om å komme og helbrede tjene-ren hans.

⁴Da de kom til Jesus, ba de Ham inntrengende og sa: «Han fortjener at Du gjør dette for ham,

⁵for han elsker vårt folk og har bygd en synagoge for oss.»

⁶Da gikk Jesus med dem. Og da Han ikke var så langt fra huset, sendte offiseren noen venner til Ham og sa: «Herre, Du skal ikke umake Deg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak.

⁷ Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til Deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.

⁸ For jeg er også et menneske som er satt under myndighet, og som har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han. Og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han. Og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»

⁹Da Jesus hørte dette, undret Han seg over ham. Han vendte seg og sa til folkemengden som fulgte Ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet slik en tro!»

¹⁰De som var utsendt, vendte tilbake til huset og oppdaget at tjeneren som hadde vært syk,[86] var blitt frisk.

¹¹Dagen etter gikk Han inn i en by som heter Nain. Mange av disiplene gikk med Ham. Det gjorde også en stor folkemengde.

¹²Da Han kom nær byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var dessuten enke. En stor folkemengde fra byen fulgte med henne.

¹³ Da Herren så henne, viste Han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke!»

¹⁴ Så kom Han og rørte ved båren, og de som bar, sto stille. Og Han sa: «Unge mann, Jeg sier deg, stå opp!»

¹⁵ Han som var død, satte seg da opp og begynte å snakke. Jesus overlot ham til hans mor.

¹⁶Da kom frykt over alle, og de æret Gud og sa: «En stor Profet er oppreist blant oss», og: «Gud har gjestet sitt folk.»

¹⁷Dette ryktet om Ham nådde ut over hele Judea og hele distriktet.

¹⁸ Johannes’ disipler fortalte ham om alt det som hadde hendt.

¹⁹ Johannes kalte til seg to av disiplene sine, sendte dem til Jesus[87] og sa: «Er Du Den som skal komme[88], eller skal vi vente en annen?»

²⁰Da mennene var kommet til Ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til Deg for å si: Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

²¹Samtidig helbredet Han mange for sykdommer[89], plager og onde ånder, og Han ga mange blinde synet.

²² Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes om alt det dere har sett og hørt: at blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir vekket opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

²³Og salig[90] er den som ikke tar anstøt av Meg.»

²⁴ Da utsendingene fra Johannes var gått derfra, begynte Han å tale til folkemengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et rør[91] som svaier i vinden?

²⁵Hva gikk dere ut for å se? Et menneske kledd i fine[92] klær? Sannelig, de som er vakkert kledd og lever i luksus, er i kongers slott.

²⁶Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Jeg sier dere: Ja, enda mer enn en profet.

²⁷Det er om ham det er skrevet: Se, Jeg sender Min budbærer foran Ditt åsyn. Han skal rydde Din vei foran Deg.[93]

²⁸ For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes.[94] Men den minste i Guds rike er større enn ham.»

²⁹ Hele folket som hørte Ham, til og med tollerne, ga Gud rett, og de ble døpt med Johannes’ dåp.

³⁰Men fariseerne og de lovlærde for-kastet Guds plan for dem, og de lot seg ikke døpe av ham.

³¹Og Herren sa:[95] «Hva skal Jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med, og hva er de lik?

³²De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger for dere, men dere gråt ikke.’

³³For døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: ‘Han er besatt av en demon.’

³⁴Menneskesønnen er kommet, og Han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, tol-leres og synderes venn!’

³⁵ Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»

³⁶ Deretter spurte en av fariseerne om Jesus ville spise sammen med ham, og Han gikk til fariseerens hus og satte seg til bords.

³⁷Og se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke[96] med velduftende olje,

³⁸hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene Hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Og hun kysset føttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen.

³⁹Da fariseeren som hadde innbudt Ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne Mannen hadde vært en profet, ville Han visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved Ham, at hun er en synderinne.»

⁴⁰Jesus svarte ham: «Simon, Jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Mester, si det!»

⁴¹«Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte 500 denarer og den andre 50.

⁴²Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, etterga han begge to gjelden. Si Meg da, hvem av dem vil elske ham mest?»

⁴³Simon svarte: «Jeg vil tro det må være den som han etterga mest.» Jesus sa til ham: «Du har dømt rett.»

⁴⁴ Så snudde Han seg til kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga Meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene Mine med tårer og tørket dem med håret sitt.

⁴⁵ Du ga Meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse føttene Mine siden Jeg kom inn.

⁴⁶ Du salvet ikke hodet Mitt med olje, men denne kvinnen har salvet føttene Mine med velduftende olje.

⁴⁷Jeg sier deg: Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor[97] elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite.»

⁴⁸ Så sa Han til henne: «Dine synder er deg tilgitt.»

⁴⁹ De som satt til bords med Ham, begynte å si med seg selv: «Hvem er Denne som til og med tilgir synder?»

⁵⁰ Så sa Han til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»