Read Bibelen – Guds Ord 2017 Apostlenes gjerninger 16 Bible Online

Apostlenes gjerninger 16 - Bibelen – Guds Ord 2017 bible

Apostlenes gjerninger 16

¹ Så kom han til Derbe og Lystra. Se, der var det en disippel som het Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne. Hans far var greker.

²Han fikk godt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium.

³ Paulus ville at han skulle reise sammen med ham. Han omskar ham av hensyn til jødene i de områdene, for de visste alle at hans far var greker[150].

⁴ Mens de nå dro gjennom byene, ga de videre til dem de forskriftene de skulle holde, de som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

⁵Slik ble menighetene styrket i troen, og daglig økte de betydelig i antall.

⁶ Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av Den Hellige Ånd i å forkynne Ordet i Asia.

⁷Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden[151] ga dem ikke lov.

⁸ De dro forbi Mysia og kom ned til Troas.

⁹Et syn viste seg for Paulus om natten: En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»

¹⁰Etter at han hadde sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

¹¹Derfor seilte vi ut fra Troas og holdt stø kurs til Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis.

¹²Derfra dro vi til Filippi, den første byen i den delen av Makedonia, en koloni[152]. Vi ble i den byen noen dager.

¹³På sabbatsdagen gikk vi ut av byen til elvebredden, hvor det pleide å være bønn. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som møttes der.

¹⁴ Det var en kvinne som het Lydia, som hørte på oss. Hun var purpurselger fra byen Tyatira, og hun tilba Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte nøye på det Paulus sa.

¹⁵Da hun og hennes husfolk var blitt døpt, ba hun oss inntrengende: «Hvis dere holder meg for å være en som tror på[153] Herren, så kom hjem til mitt hus og bo der.» Slik overtalte hun oss.

¹⁶ Nå skjedde det da vi gikk til bønnen, at vi ble møtt av en slavepike som var besatt av en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.

¹⁷Denne piken fulgte Paulus og oss, og hun ropte: «Disse menneskene er tjenere for Den høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»

¹⁸ Hun gjorde det samme i mange dager. Men Paulus ble svært opprørt, og han snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!» Og den kom ut i samme øye-blikk.

¹⁹ Men da herrene hennes så at deres håp om fortjeneste svant, grep de Paulus og Silas og dro dem med inn på torget til de politiske lederne.

²⁰ De førte dem til dommerne[154] og sa: «Disse menn, som er jøder, lager stor uro i byen vår.

²¹De lærer oss skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller å holde.»

²²Da samlet mengden seg imot dem. Dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med kjepper.

²³Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde streng vakt over dem.

²⁴Etter å ha fått denne befalingen satte han dem innerst i fengselet og festet beina deres i stokken.

²⁵Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem.

²⁶ Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst.

²⁷Da fangevokteren våknet av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, tenkte han at fangene hadde rømt. Derfor trakk han sverdet og skulle til å begå selvmord.

²⁸Men Paulus ropte med høy røst og sa: «Ikke gjør deg noe ondt, for vi er her alle.»

²⁹Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

³⁰Han tok dem med ut og spurte: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

³¹ De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt hus.»

³²Så talte de Herrens Ord til ham og alle som var i hans hus.

³³ Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter piske-slagene. Han og alle som hørte ham til ble døpt med det samme.

³⁴Da han nå hadde tatt dem med inn i huset sitt, satte han fram mat til dem. Han gledet seg over å ha kommet til tro på Gud med hele sitt hus.

³⁵Da det var blitt dag, sendte dommerne bud med rettstjenerne[155] og sa: «La disse mennene gå.»

³⁶Fangevokteren meldte dette til Paulus og sa: «Dommerne har sendt beskjed om å la dere gå. Dra derfor av sted nå, og gå i fred!»

³⁷ Men Paulus svarte dem: «De har slått oss som er romerske borgere, offentlig, og uten dom og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem selv komme og hente oss ut!»

³⁸Rettstjenerne fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

³⁹Så kom de selv, snakket vennlig til dem og førte dem ut og ba dem om å forlate byen.

⁴⁰Så gikk de ut av fengselet og til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem og dro av sted.